|
Lokalt samarbeid
Vi bygget opp nære kontakter med Sterkoder i Kristiansund og på
Averøya. Med Arnfinn og Ivar Kamsvåg. Skikkelige industrireisere.
Ivar døde. Det gikk sterkt inn på Arnfinn.
Vi var i allianser på jobber. Og Arnfinn ville nok gjerne ha meg
inn i Sterkodersystemet. På den tiden skulle imidlertid
ekteparet Kamsvåg styre både det ene og det andre. Og de ville
ha Marit og meg gift først. Det ville vi helst styre selv.
Langt senere fikk jeg en henvendelse fra en advokat om jeg ville
være kandidat til lederstillingen i Sterkoder. Han, som alle,
visste at Arnfinn var svært temperaments-full og antydet
forsiktig at en hund som bjeffer sjelden biter. Jeg var på det
tidspunkt sterkt engasjert i det jeg holdt på med og måtte takke
nei.
Jens Bye på Fosen Mekaniske Verksted luktet på et samarbeide.
Etter et besøk på Vigor tror jeg han konkluderte med at vår
virksomhet gjerne hørte til i en annen verden enn hans.
Våre eiere viste et betydelig samfunnsansvar i forhold til
industrivirksomhet. Som en kuriositet husker jeg til og med at
de fantaserte om å få koblet sammen Anna Synnøve Bye og en
arveprins til verftet på Kyrksæterøra. De gikk vel ikke så langt
med det.
Selv forsøkte jeg på vegne av Vigor å erverve Ivar Løftens
Stålkonstruksjoner fordi Vigor trengte
stålfabrikasjonskapasitet. Aker forpurret det, uten at de klarte
å få noe lykkelig eierskap ut av det.
Både i smått og stort var vi opptatt av å være til gagn og nytte
i det distrikt vi holdt til. Og jeg mener at vi lykkes godt med
å engasjere næringslivet rundt oss i leveranse og
tjenestevirksomhet.
Arent M. Henriksen, som var stor venstresidepolitiker i
syttiårene, gikk hardt ut i tekst og tale mot Vigor som han
mente var et fremmedelement. I senere tid har han engasjert seg
sterkt som styreformann både i Fosen og SIVA. Mon tro hva han
tenker om den livskraftige virksomheten på Grønøra i dag?
| Neste: Yndest og visdom |
|
