|
1000001 Regnr.
Orkedalens herred ble opprettet etter
Formannskapslovene i 1837, men allerede i 1861 pekte ledende menn på
Orkedalsøren på behovet for å gjøre nordligste delen av herredet til
egen kommune.
Det var imidlertid først i 1911 det ble politikk i saken. 16 juni dette
året skrev daværende politasistent og senere politimester L. K. Grundt
følgende brev til Orkedalsørens Bygningsrepresentantskap:
Jeg tillater mig herved å henstille at der bevirkes nedsatt en komite,
der skulle utrede spørsmålet om, hvorvidt den nederste del av Orkedalen
bør gaa over til egen kommune, eventuelt by. Som medlemmer av komiteen
skal jeg tillade mig at nevne.: 1. M Nervig, 2. Edv. Henden, 3. M.
Balsnes, 4. Ole Richter, 5. Overretssagfører Dahl, 6. pastor Riddervold,
7. generalkonsul Thams eller den han maatte vælge i sin sted, samt nogle
supeleanter.
Grundts ide og brev ble tatt svært seriøst og det resulterte i en lang
politisk debat. Den endte i Kongelig resolusjon av 12. desember 1919 som
konfirmerte at Orkedalens herred skulle deles i tre: Orkdal, Orkanger og
Orkland herreder og delingen skulle skje 1. juli 1920.
Første ordfører på Orkanger ble Christian Togstad (1920 – 1925): Det var
spesielt to emner politikerne var opptatt av. Det var hvor
kommunegrensene skulle gå og hva navnet på den nye kommunen ved fjorden
skulle hete. Grensa ble Bredvegan i sør.
Navnet ble Orkanger etter at forslagene Orkang, Orkangr, Orkla,
Njardarvik, Thamshavn og Orklaør hadde vært inn i bildet.
Orkanger var egen kommune helt til den store kommunesammenslåingen fra
1. januar 1963 da Orkanger, Orkdal og Orkland igjen ble en kommune –
sammen med Geitastrand.
I dag er Orkanger det største tettstedet i både kommunen og regionen og
Orkdal kommune fungerer som regionssenter for Orkdalsføret.
Selv om Orkanger har funnet seg vel til rette som del av Orkdal kommune,
opplever tettstedet nok en gang diskusjon om benevnelsen slik
politimester L. K. Grundt lanserte: ” Nå er det seriøse planer om å gi
Orkanger bystatus”.
|
