|
Skrevet av Kolbjørn Larsen i 1956.
Orkanger ble eget herred i 1920. Det ble utskilt
fra det gamle Orkdal herred, som da ble tre-delt. Orkanger er bare 6,64
km2 og omfatter nedre del av Orkladalføret, på østsiden av Orklas utløp
i Orkdalsfjorden. 45 km sørvest for Trondheim. Herredet hører inn under
Ut-Trøndelagf politidistrikt, Orkdal lensmannsdistrikt, Orkdal
sorenskriverembete og Orkdal prestegjeld. Herredet utgjør eget sogn med
kirke (innvidd i 1893) og har fastboende prest. Gele området utgjør en
ege brann- og bygningskommune, hvor bygningsloven er gjort gjeldende.
Herredet har fast brannkorps, som etter forholdene må sies å være godt
utstyrt hva angår materiell og lignende.
Det er Orkla som har gitt stedet både navn og form.
Elva har ført med seg- og gjør det fremdeles – grus, sand og leirslam,
som aavsettes i sjøen. Etter hvert har det dannet seg et delta eller en
øyr, og det er betegnende at tidligere het stedet Orkedalsøren. Men har
elva vært en byggende faktor, kan den også være stri å ha med å gjøre.
Da helst i flomtider. Denne faren er imidlertid avverget ved forsvarlig
forebyggning.
Av herredets totale areal er etter de oppgaver om
til nå (1956) foreligger, 1.304 dekar dyrket mark og ca 200 dekar
dyrkbar mark. Skogarealet er 4000 dekar og produktiv skog 3840 dekar.
Arealet av dyrket mark disponeres slik:
- Eng 792 dekar
- Korn og Erter 293 dekar
- Poteter 94 dekar
- Rotvekster 47 dekar
- Grønnsaker 45 dekar
- Frukttrær, bærbusker og plener 33 dekar
Kommunen eier 45 dekar dyrket mark. Resten av
herredets dyrkede mark er privat eiendom. En del av skogarealet eies av
flere bruk sammen. Kommunen er medeier i denne skog og disponerer
dessuten ca 50 dekar. Resten av skogarealet er privat eiendom. Antall
bruk over 5 dekar er 2a9 og 69 bruk unde 5 dekar, i alt 98 bruk.
Husdyrdriften er lagt an på å produsere melk av det vesentlige av
foravlingen. Salg av for drives ikke. Omsetningen av melk foregår
direkte fra produsent til forbruker.
|
