Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Orkanger Arbeiderungdom |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Orkanger Arbeiderungdomslag (AUL) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Styret for ungdomslaget ble valgt på et møte i Socialistlaget 3 september 1921, men fra de 3 første årene finnes det ingen opptegnelser, så vårt utgangspunkt til denne oversikten blir fra 1924. For uten hovedstyret var det i de forskjellige tidsperioder flere underavdelinger, og det nevnes teater gruppe, jenteavdeling, turkomite og fotogruppe. I de første årene hadde laget også et barnelag med eget styre, men i 1929 var aktiviteten så laber at det ble vedtatt å legge den ned. Laget holdt regelmessige medlemsmøter, og disse ble holdt i Folkets hus. Vanligvis hver 14. dag, men enkelte ganger ble Sangerhytta leid av Orkanger Arbeiderpartis sangkor hvor det ble holdt både møter og andre tilstellinger. Således ble hytta en gang leid i en 5 års periode, og da ble den holdt åpen om sommeren slik at medlemmene kunne besøke den til ulike tider. I lagets siste tider ble også Ålvasshytta leid til slike formål i en 5-årsperiode. Foruten de vanlige medlemsmøter, ble det holdt fellesmøter med A-partiet, guttas kveld og jentas kveld. Festmøter ble det også en del av hvor andre AUL lag var invitert. Nesten hvert år ble det holdt et slikt festmøte 1. juledag, hvor vanligvis årets konfirmanter var invitert. På møtene var det ofte innledninger til diskusjoner, foredrag og kåseri, og her kunne mange kjente personer være invitert. Dessuten var det lagsaker, underholdning, og lagets egen avis ”Rusk Opp” som ble lest opp på møtene, og her var det mye morsomt å få høre om medlemmene. På et fellesmøte mellom Orkanger og Orkdal Arbeiderpartier og Orkanger komm ungdomslag i 1924 ble det enighet om fortsatt drift av bladet ”Orkladalens Arbeiderblad”. Det ser ut som laget i de første årene het Orkanger komm ungdomslag, men at det i 1928 ble vedtatt nytt navn fordi navnet flere ganger ble forvekslet med Orkanger komm.ungdomslag av NKU. Det nye navnet ble Orkanger arbeiderungdomslag. I 1925 ble det vedtatt og danne et kretsstyre for lagene på Fannrem, Løkken og Orkanger, og senere kom også Storås, Viggja, Gjølme og Hemne med. I 1932 ble det opptatt et forslag fra 1 av medlemmene som lød: Orkanger Arbeiderungdomslag henstiller inntregende til fellesorganisasjonen Folkets Hus på f.k årsmøte å få vedtatt forholdsregler til bekjempelse av drikketrafikken på arrangementene i Folkets Hus. Forslaget ble enstemmig vedtatt. På et møte i 1933 hvor det var et foredrag om arbeidsledighetsspørsmålet, ble vedtatt en resolusjon ang. spørsmålet, som ble oversendt til Departementet og herredsstyret. Resolusjon gikk ut på at der kreves igangsatt arbeide for de arbeidsløse ungdommer. På et fellesmøte mellom ungdomslaget, Partiet og fagforening i 1935 ble det dannet et Arbeidernes Idrettslag med 80 medlemmer. Det ble også i 1935 satt i gang en teaterklubb. Likeså ble Tramgjengen startet. I 1938 ble det satt fram forslag om at styret satte i gang arbeide med å få stiftet et Framlag. På et senere møte samme år ble det holdt innledning om Frambevegelsen oppgaver, og det ble vedtatt og gå til dannelse av et Framlag. Lars Lund ble valgt som leder. På årsmøtet i 1939 ble det besluttet å gå bort i fra 1 års perioder for styret, men i stedet ha ½ års perioder , slik at årsmøtet ble avholdt på våren, mens halvårsmøtet ble avholdt på høsten. På den måten ble bare halve styret valgt hver gang. Etter protokollen dette året er det ikke holdt møter i tiden 21/4-21/11. Da teater arbeidet hadde ligget nede en stund ble det i 1940 bestemt at dette skulle taes opp igjen, og likedan ble et talekor stiftet samtidlig. Men så kom krigen og det ble ikke noe virksomhet i laget før 2. juni 1945. På dette første møtet etter krigen hvor bl.a Odd Olsen snakket om livet i tyske fangenskap kom han inn på de ymse tildragelser i de tyske leirer og kom med en appell til arbeiderungdommen om at de måtte stå sammen i tida som kommer. Et meget nyttig kåseri for ungdommen. På medlemsmøte i 1947 ble det besluttet å stifte ei teatergruppe igjen. På et annet møte mente en av medlemmene at vi skulle få i stand et bibliotek, og mente at laget kunne kjøpe inn verket ”Seksuell” Opplysning av Karl Evang. Det ble vedtatt at laget skulle kjøpe inn verket, men senere samme kveld under bevertningen ble det opplyst at 2 av lagets medlemmer skulle kjøpe dette og forære laget. På et senere møte ble det diskutert hvordan dette verket skulle komme medlemmene til nytte. Det ble vedtatt at verket skulle lånes ut til hvert medlem etter tur, men at det også blir opplesning på medlemsmøtene. Da laget hadde en del litteratur å passe på, ble det i 1949 valgt en egen bibliotek kar. I 1950 ble det avviklet et teaterkurs hvor AOF’s teaterleder Agnar Mykle ville være leder. Kurset gikk over 5 dager. På et medlemsmøte i 1950 hadde laget ligningssekretæren Snorre B. Amundsen på besøk hvor han holdt et kåseri om selvangivelsen. Kåseriet var basert på undervisning og hver enkelt fikk utdelt en selvangivelse som undervisningsmateriell. Kåseriet var lærerikt og ikke minst underholdene. På et annet møte i 1950 kom det under eventuelt fram et meget aktuelt spørsmål fra et av medlemmene. Han mente at ungdomslagets medlemmer forsømte Folkets Hus kafé, for det var en kjensgjerning at besøket av kafeen var sunket betraktelig. Ungdommen holder til på kafe Norpark. At ungdommen holdt til der var det ikke noe å si på, men at ungdomslagets medlemmer var de flittigste til å besøke Norpark og dermed forsømme Folkets Hus kafe er sørgelig. Opposisjonen mente det var for krast å begynne å tvinge ungdomslagets medlemmer til å besøke en bestemt kafe, og at kafe Norpark var en tipp kafe, mye kosere, et bedre tilholdssted Konklusjon ble at saken overlates styret til videre utarbeidelse. På et senere styremøte ble det vedtatt å sende et brev til Arb.økon.fellesorg og gjør greie for de meninger som kom fram på medlemsmøtet. På et møte i 1952 var det innledning til diskusjon om forhøyelsen av den militære tjenestetid til 18 mnd. Etter en livlig diskusjon ble følgende vedtak fattet: ”Orkanger A.U.L. samlet til møte den 1.april 1952 hvor det ble diskutert forhøyelsen av den militære tjenestetid til 18 mnd. Vi sier oss ikke enig i den forsvarspolitikken som blir ført i dag. Dernest vil vi at før en går til en utredning av tjenestetiden til 18 mnd., bør en utnytte de nåværende 12 mnd. på en mer effektiv og forsvarlig måte. Videre støtter vi A.U.F s landstyrets krav om økt dagpenger og familietillegg for soldatene.” På lagets halvårsmøte i 1954 ble det fra 2 av medlemmene lagt fram forslag om å sende brev til Norges Storting med følgende ordlyd: ”Til Norges Storting. Orkanger Arbeiderungdomslag samlet til halvårsmøte, vil på det mest bestemte henstille til våre representanter ikke å gå med på planen om Vest-Tysklands opprustning. Vi mener det vil bli en alvorlig trussel for verdensfreden. Orkanger Arbeiderungdomslag.” Da lagets medlemmer var på mange leirer og stevner om sommeren ble det i 1955 valgt en egen turkomite for å ta seg av opplegget for slike reiser. I 1955 var laget tildelt en valgrevy som de skulle reise rundt i fylket med, og her gjorde teatergruppa en meget god innsats. I 1958 ble et av lagets medlemmer, Sigurd Olsen, som har stått i laget i 27 år av lagets 37 år , utnevnt til æresmedlem av Orkanger AUL. Videre i samme år ble det startet en fotogruppe, og den var til sine tider meget aktiv. I 1959 ble det arrangert et festmøte hvor Trondheim, Melhus og Selsbakk AUL var innbudt, og på dette møtet overrakte formannen en gave til Bjørn Lund, som hadde sittet i styret i 10 år, og han fortsatte et par år etter dette også. Og han sa blant annet at de var veldig stolt av han, og alt det han har gjort for laget. På årsmøte i 1970 ble Marit Pedersen overlevert en gave fra laget, som takk for det gode arbeidet hun hadde utført den tiden hun satt i styret. Nesten vært år arrangerte laget Marked hvor det bestandig var masse av folk tilstede. Det var nesten lagt opp som et tivoli, med skyttebane, lykkehjul, tombola m.m. og selvsagt hadde teatergruppa revy som bestandig ble meget populære. Det var også restaurant og dans disse kveldene. Disse markedene gikk vanligvis over 3 helger. Teatergruppa var også i aktivitet utenom dette da de ofte var på turne med sine revyer rundt i distriktet. En historie fra en slik tur: Skulle en lørdag til Rindal, og en av jentene som var med i revyen bodde på Storås, og hun skulle plukkes opp der. Det var greit, hun kom på, men etter en liten stund ba hun bussjåføren om å stanse, og kjøre tilbake. Hun hadde glemt å ta på seg truse så hun måtte heim å få ordnet dette. På disse turene var det også dans etter forestillingene, og det var stor rift om å få være med. Om sommeren var det ikke noen medlemsmøter, men aktiviteten var også da ganske stor. Lagets medlemmer reiste rundt til andre lag i fylket, hvor det ble arrangert sommerleirer, og Orkanger hadde også slike leirer en gang i blant. Utøya, AUFs egen perle i Tyrifjorden var flittig besøkt av lagets medlemmer nesten hvert år. I 1950 reiste 9 av lagets medlemmer til en internasjonal ungdomsleir i Stockholm som var meget populært. De fleste av ungdomslagets medlemmer fortsatte i arbeiderlag og arbeiderparti når de følte seg for gamle til å være med i ungdomslaget,. og flere av disse ble valgt inn i kommunestyret. To av disse, far og sønn, Kolbjørn og Rudolf Larsen var sågar ordførere. En annen som kom i fra ungdomslaget var Andreas Wormdahl som ble valgt inn på Stortinget, hvor han satt satt i 12 år. I 1971 ble det plutselig slutt på aktiviteten, og det er ikke klart å spore opp hvorfor.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|