|
Også funnet på Thamshavn
gård er av arkeologer tidfestet til den eldre jernalder.
( 500 f. kristi fødsel til ca 100 e. kristi fødsel).
Vikingetiden
Allerede tidlig i vikingetiden reiste folk forbi
Orklaosen på vei til eller fra Trondheim. Vi kan lese i Snorres
kongesaga om uvennskap og krig i dalen og at flere av gårdene ble
klostergods og senere kongegods.
Der konger og hærfolk reiste må man tro at også
andre dro i litt mer fredelig ærend som f. eks. bisper, prester og andre
geistelige, sysselmenn, utsendinger, kjøpmenn og andre som ville ta den
korteste og beste vei mellom Østlandet og Nidaros.
All denne trafikken må ha satt spor etter seg og
det er nærliggende å tro at Orkedalsøra, d.v.s. Nærviksøra og Hovsøra
var bebodd på denne tid og at de livberget seg på fiske, handel og
håndverk.
Lenge før Nærvik gårdene, Hov og Rømme gårdene ble
klostergods og senere kongegods hadde de både båter og redskap for
sjøfiske. Sild og fisk var god handelsvare og det kom folk fra innlandet
for å bytte til seg disse varene.
Elva
I eldre tid var Orkangerflata adskillig større enn
den er i dag. Orkla har opp gjennom tidene forsynt seg kraftig av denne
flata. Vi vet at allerede i 1248 tok elva en stor del av flata. Andre
store flomår var 1721, 1728 og 1773. Det verste flomåret var imidlertid
i 1789 – storofsens år -. Neste flomår var i 1812 og i 1828 kom den
neste store flom. Før flommen i 1840 som også tok en god del av
Orkangerflata, strakte Fjordgata seg et par hundre meter lengre ut mot
Gjølme enn nå.
Navnet
Navnet Orkedalsøren ble rundt 1600 tallet en
fellesbetegnelse for de to små ”fiskebyene” Nærviksøra og Hovsøra, men
det av først på slutten av 1800 tallet at de to ”fiskerbyene” vokste
sammen (i Kåresgata).
Handelsstedet
Orkedalsøren ble tidlig et betydelig handelssted
som omfattet både fisk, trelast og håndverksindustri. Folk kom helt fra
Tynset og Oppdal og ellers i innlandet med sine varer til Orkedalsøra
for å bytte til seg de varer kystbefolkningen skaffet, og det kom folk
fra Fosen og Agdenes, Hitra og Frøya og andre steder langs kysten med
sitt for å bytte til seg varer fra innlandet.
Denne handelen gikk så langt og ble så stor at
kjøpmenn i Trondheim klaget til kongen. Resultatet ble en kongelig
forordning i 1732 om at det faste marked på Orkedalsøra ble forbudt.
Gerhard Schønning
På denne tiden, i 1733 foretok Gerhard Schønning en
”Reise giennom En Del af Norge” og han sier i sin reisebeskrivelse
bl.a.:
Hoff (Hov) som er den nederste gaard i
Orkedalen, på den østre side af elven. Kort nedenfor denne, på samme
side af elven og ved dens udløp i Ørkedalsfjorden, ligger Ørkedalsøren.
Her står en samling af 90 Gaarder, hvori boer omtrent ligesaa mange
Familier. Her boe foruten Fiskere og Arbeidere, også en del Haanrverkere
og Handlende. Stedet har derfor anseelse af en liden Kiøbstad, og det
besyndelige er at det ligger i to præstegjæld. 50 Gaarde deraf hører til
Ørkedalen, og deres Grunde til forbenævnte Gaard Hoff, men de øvrige 40
Gaarde ligger på Gaarden Nærviikens grund, beliggende ¼ F. omtrent østen
for Hoff og i Viggens eller Børsens Sogn, men i Bynæssets Præstegjæld.
To år senere, i 1735 foretok Gerhard Schønning på
ny en reise og han skriver da:
”Bemeldte Ørkedals-Øren er som en liden Kiøbstad.
Der boe omtrent et par Hundrede Familier, en del Handlende, adskillige
slags Haandtverksfolk, og der drives en temmelig Trafiqve, med Bønder”.
Orkangernavnet
Orkangernavnet er ikke gammelt. Det oppsto da
Orkdal kommune ble delt i 3 kommuner i 1920. Tidligere var navnet
Orkedalsøren . Orkangernavnet kommer sannsynligvis fra elva Orkla eller
Ork som det var i gamle dager og angr som betyr fjord eller smal bugt.
Kilde: Håkon Hoffs Orkangerbok.
|
