1801 - 1840
I 1801 var det 404 innbyggere på Orkedalsøra.
Tettbebyggelsen konsentrert i to klynger. Det var Nerviksøra og Hovsøra.
I tillegg til bebyggelsen kom gårdene Nervik og Hov med flere
husmannsplasser innenfor området. I perioder var det størst økning av
bebyggelsen på gårdenes og plassenes grunn.
Fiske og jordbruk var førts på 1800 tallet
hovednæringene. Fra slutten av 1830-årene var det flere gode år med
fiske etter sild i Orkdalsfjorden og de nærmeste fjorder. Det ble økende
potetdyrking og en det kom endel håndverksvirksomhet. Omlastingsplass
for kis og malm fra gruvene i Meldal samt treskurd og tømmer fra bygda.
Orkedalsøren var delt mellom to fogderier. Nervig og Nervigsøra tilhørte
Strinda fogderi og Hov og Hovsøra tilhørte Orkdal fogderi. Fra 1822 ble
også Nervig og Nervigsøra overført til Orkdal fogderi.
Beboerne på Nervigs- og Hovsøra ble kalt
strandsittere. De aller fleste bygslet en hustomt med evt. litt
tilleggsjord. I regelen eide bygselsbrukerne husene sine selv, og som
oftest var det bare en husholdning pr hus.
Få fattigstøttede frem til 1830-årene, men en
tydelig økning registrert i 1835. Sammenheng mellom elveras hvor både en
del folk omkom og hus og dyret mark gikk tapt, og det ble registrert en
viss sosial nedgang. De ordinære husmenn hadde større jordareal til
disposisjon, men også mer arbeidsplikt ovenfor jordeierne enn
strandsitterne. Skole på stedet ble igangsatt fra 1828. Det var en del
tilflytting til stedet.
Tidsrommet 1801 til 1840 syntes å være preget av en
jevn befolkningsvekst den første tiden, hovedsakelig som følge av økning
i barnetallet. Naturkatastrofen i 1828 førte til en redusjon av
befolkningstallet. Mot slutten av perioden kom en viss økning p. g.a.
tilflytting. Økonomisk og sosial nedgangstid rundt 1830. Oppgangstider
mot slutten av perioden.
1840 …..
I 1865 var det 680 innbyggere på Orkedalsøra.
Forholdsvis sterk økning av bebyggelsen. Deler av
gårdenes grunn inkludert i tettbebyggelsen. Forlengelse av eksisterende
veger. Landgangsbro bygget for båttrafikk.
Fremgang for primærnæringene. 1840-årene kom en
økning i antall håndverkere og handlende. Økende transportvirksomhet
over stedet. Kis, malm, tømmer, fisk, sild m.v.. Dampbåtforbindelse med
Trondheim to ganger i uken. Orkdal sparebank ble opprettet i 1841.
Forbedring av sosiale forhold i 1840-årene. Mange
tilflyttere til stedet. Flere familier pr. hus. Bygselbruk i kombinasjon
med fiske, håndverk og handel syntes å være svært vanlig for beboerne.
Selvforsyning og pengehushold ble mer vanlig. Økning av korn- og
potetavlingene og økt bruk av husdyr, spesielt sau.
Stedet utvikler seg til et travelt lite handelssted
med omsetting av fisk og fiskeprodukter, håndverksprodukter og
skogsprodukter som de viktigste. Stedet ble et trafikkmessig knutepunkt
for ferdselen i Orkdalen og det ble økning i tettbebyggelsen.
I 1875 var det 1146 innbyggere på Orkedalsøren.
Moderne industri langs fjorden i nord og øst.
Bebyggelse langs eksisterende veger. Nye veger ble anlagt. Anlegg av
kiskaier ved fjorden. Sikring av elvemælen i vest ved steinsetting.
Strandheim Brug ble oppstartet i 1867. Første
større industriforetak på Orkedalsøren. Økende handel og
håndverksvirksomhet. Telegrafstasjon i 1874. Industri og håndverk ble
viktigste næringsgrener på stedet. Mange ervervskombinasjoner. På
slutten av perioden dårlige konjunkturer både for trevare- og
sagbruksindustrien og for bergverksindustrien i Meldal. To aviser
oppstartet og nedlagt i perioden.
Meget sterk befolkningsøkning. Få
fattigunderstøttede på stedet, men de som mottok støtte var helst å
finne blant strandsitterne. Sterk økning i barnetallet, men også en
betydelig tilflytting. Sagbruksarbeiderne i ferd med å bli den største
ervervsgruppen. Flesteparten var leieboere hos byselsbrukere med ulike
erverv. Trangboddheten som følge av sterk befolkningsvekst uten
tilsvarende økning i boligmassen.
Strandstedet og tettstedet i forvandlingens tegn.
Industriene etter hvert viktigste arbeidsplass. Mesteparten av de
yrkesaktive blir nå å finne i sekundærnæringene.
1880....
I 1900 var det 1452 innbyggere på Orkedalsøra.
Det kom en del nye boliger samt en del påbygg på
eksisterende bebyggelse. Industrien sterkt utvidet. Nye kisanlegg. Kirke
, skole , kulturhus ble bygget. Begynnende kvartalsoppbygging i samsvar
med tidens krav til bebyggelsen på tettstedet syntes å ta form.
De dårlige konjunkturer for industrien varte frem
til rundt 1890. Etter den tid sterk økning i antall ansatte. Bedring av
kommunikasjonene. Daglige dampbåt forbindelser med Trondheim. Det kom
postkontor og telefonstasjon. Primærnæringene i tilbakegang. Nesten
ingen fiskere igjen på stedet. Egen bygningskommue i 1880. Orkedalsøren
et ensidig ingustristed ved overgang til det 20 århundre.
Nedgangstidene preget de sosiale forhold.
Emigrasjon til Amerika øker. Stagnasjon i befolkningsveksten fra 1875
til 1891, men en sterk økning på slutten av perioden. Fortsatt
trangboddhet, men en viss forbedring av boforholdene etter hvert. Økning
av antall fattige i 1880-1890-årene. Oppstarting av sosiale og
humanistiske organisasjoner. Øket kulturell aktivitet. På slutten av
perioden fikk flere og flere av sagbruksarbeidrene egne hus.
Bygselsbruket fortsatt en viktig del av økonomien for de som disponerte
litt jord.
Orkedalsøren utviklet til et ensidig industristed.
Det ble et konjunkturømfintlig samfunn. Det private næringsliv dominerte
stedets utvikling. Tettstedets interesser kom i fokus mot bygda som
stedet var i administrativt fellesskap med.
På slutten av 1890 tallet var Nerviksøra og Hovsøra
vokst sammen til en tettbebyggelse.
|