Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Orkanger kommune


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as
Danske Bank
OTI
exigo
Orkdal Energi


 

Orkedalsørens utvikling 1800 til 1900.

 

1801 - 1840

I 1801 var det 404 innbyggere på Orkedalsøra.

Tettbebyggelsen konsentrert i to klynger. Det var Nerviksøra og Hovsøra. I tillegg til bebyggelsen kom gårdene Nervik og Hov med flere husmannsplasser innenfor området. I perioder var det størst økning av bebyggelsen på gårdenes og plassenes grunn.

Fiske og jordbruk var førts på 1800 tallet hovednæringene. Fra slutten av 1830-årene var det flere gode år med fiske etter sild i Orkdalsfjorden og de nærmeste fjorder. Det ble økende potetdyrking og en det kom endel håndverksvirksomhet. Omlastingsplass for kis og malm fra gruvene i Meldal samt treskurd og tømmer fra bygda. Orkedalsøren var delt mellom to fogderier. Nervig og Nervigsøra tilhørte Strinda fogderi og Hov og Hovsøra tilhørte Orkdal fogderi. Fra 1822 ble også Nervig og Nervigsøra overført til Orkdal fogderi.

Beboerne på Nervigs- og Hovsøra ble kalt strandsittere. De aller fleste bygslet en hustomt med evt. litt tilleggsjord. I regelen eide bygselsbrukerne husene sine selv, og som oftest var det bare en husholdning pr hus.

Få fattigstøttede frem til 1830-årene, men en tydelig økning registrert i 1835. Sammenheng mellom elveras hvor både en del folk omkom og hus og dyret mark gikk tapt, og det ble registrert en viss sosial nedgang. De ordinære husmenn hadde større jordareal til disposisjon, men også mer arbeidsplikt ovenfor jordeierne enn strandsitterne. Skole på stedet ble igangsatt fra 1828. Det var en del tilflytting til stedet.

Tidsrommet 1801 til 1840 syntes å være preget av en jevn befolkningsvekst den første tiden, hovedsakelig som følge av økning i barnetallet. Naturkatastrofen i 1828 førte til en redusjon av befolkningstallet. Mot slutten av perioden kom en viss økning p. g.a. tilflytting. Økonomisk og sosial nedgangstid rundt 1830. Oppgangstider mot slutten av perioden.

1840 …..

I 1865 var det 680 innbyggere på Orkedalsøra.

Forholdsvis sterk økning av bebyggelsen. Deler av gårdenes grunn inkludert i tettbebyggelsen. Forlengelse av eksisterende veger. Landgangsbro bygget for båttrafikk.

Fremgang for primærnæringene. 1840-årene kom en økning i antall håndverkere og handlende. Økende transportvirksomhet over stedet. Kis, malm, tømmer, fisk, sild m.v.. Dampbåtforbindelse med Trondheim to ganger i uken. Orkdal sparebank ble opprettet i 1841.

Forbedring av sosiale forhold i 1840-årene. Mange tilflyttere til stedet. Flere familier pr. hus. Bygselbruk i kombinasjon med fiske, håndverk og handel syntes å være svært vanlig for beboerne. Selvforsyning og pengehushold ble mer vanlig. Økning av korn- og potetavlingene og økt bruk av husdyr, spesielt sau.

Stedet utvikler seg til et travelt lite handelssted med omsetting av fisk og fiskeprodukter, håndverksprodukter og skogsprodukter som de viktigste. Stedet ble et trafikkmessig knutepunkt for ferdselen i Orkdalen og det ble økning i tettbebyggelsen.

I 1875 var det 1146 innbyggere på Orkedalsøren.

Moderne industri langs fjorden i nord og øst. Bebyggelse langs eksisterende veger. Nye veger ble anlagt. Anlegg av kiskaier ved fjorden. Sikring av elvemælen i vest ved steinsetting.

Strandheim Brug ble oppstartet i 1867. Første større industriforetak på Orkedalsøren. Økende handel og håndverksvirksomhet. Telegrafstasjon i 1874. Industri og håndverk ble viktigste næringsgrener på stedet. Mange ervervskombinasjoner. På slutten av perioden dårlige konjunkturer både for trevare- og sagbruksindustrien og for bergverksindustrien i Meldal. To aviser oppstartet og nedlagt i perioden.

Meget sterk befolkningsøkning. Få fattigunderstøttede på stedet, men de som mottok støtte var helst å finne blant strandsitterne. Sterk økning i barnetallet, men også en betydelig tilflytting. Sagbruksarbeiderne i ferd med å bli den største ervervsgruppen. Flesteparten var leieboere hos byselsbrukere med ulike erverv. Trangboddheten som følge av sterk befolkningsvekst uten tilsvarende økning i boligmassen.

Strandstedet og tettstedet i forvandlingens tegn. Industriene etter hvert viktigste arbeidsplass. Mesteparten av de yrkesaktive blir nå å finne i sekundærnæringene.

1880....

I 1900 var det 1452 innbyggere på Orkedalsøra.

Det kom en del nye boliger samt en del påbygg på eksisterende bebyggelse. Industrien sterkt utvidet. Nye kisanlegg. Kirke , skole , kulturhus ble bygget. Begynnende kvartalsoppbygging i samsvar med tidens krav til bebyggelsen på tettstedet syntes å ta form.

De dårlige konjunkturer for industrien varte frem til rundt 1890. Etter den tid sterk økning i antall ansatte. Bedring av kommunikasjonene. Daglige dampbåt forbindelser med Trondheim. Det kom postkontor og telefonstasjon. Primærnæringene i tilbakegang. Nesten ingen fiskere igjen på stedet. Egen bygningskommue i 1880. Orkedalsøren et ensidig ingustristed ved overgang til det 20 århundre.

Nedgangstidene preget de sosiale forhold. Emigrasjon til Amerika øker. Stagnasjon i befolkningsveksten fra 1875 til 1891, men en sterk økning på slutten av perioden. Fortsatt trangboddhet, men en viss forbedring av boforholdene etter hvert. Økning av antall fattige i 1880-1890-årene. Oppstarting av sosiale og humanistiske organisasjoner. Øket kulturell aktivitet. På slutten av perioden fikk flere og flere av sagbruksarbeidrene egne hus. Bygselsbruket fortsatt en viktig del av økonomien for de som disponerte litt jord.

Orkedalsøren utviklet til et ensidig industristed. Det ble et konjunkturømfintlig samfunn. Det private næringsliv dominerte stedets utvikling. Tettstedets interesser kom i fokus mot bygda som stedet var i administrativt fellesskap med.

På slutten av 1890 tallet var Nerviksøra og Hovsøra vokst sammen til en tettbebyggelse.

 

 

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster:Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen