Personell
Rekruttering fra nærmiljøet – andre
Vigor var i oppstarten i den heldige situasjon at
p.g.a. rasjonalisering og derav oppsigelser ved virksomhetene på
Thamshavn, var fortsatt mange i arbeide i virksomheter i nærområdet.
Dette var stort sett operatører og arbeidsledere med erfaring og
kompetanse innen mekaniske fag. Flere som dagpendlet til Trondheim og
arbeidet i mekanisk industri, ønsket å få arbeide i hjemkommunen. De
fleste av disse hadde høy kompetanse innen plate- og sveisefagene. Fra
nærområdet kom det motiverte medarbeidere fra bil- og
landbruksverksteder. Flere hadde lang erfaring som sjømenn /-offiserer.
Kompetansen som sistnevnte gruppe innehadde kom godt med da vi senere
skulle handtere store lektere for utlasting.
Ansettelse av de første 40 – 50 personene var derfor ikke vanskelig.
Kompetanse
Vigors samarbeidspartner, SPIE, hadde en
operatørstab med relativ høy faglig kompetanse, spesielt på prod. av
rørsystemer.Det var derfor naturlig at oppgavene ble fordelt slik at
SPIE i første omgang tok rørsystemene og Vigor stålkonstruksjonene,
reansport og utlasti8ng. Vi i Vigor oppfattet raskt at de franske så med
skepsis på vår kompetanse, og de hadde kanskje også en viss grunn til
det. Få av oss norske hadde erfaring med å å delta i så store og
krevende prosjekter, spesielt med hensyn til kvalitetskrav og
tidsfrister. De franske hadde denne erfaringen. Vi var også ulike av
legning. Vi nordmenn er mer individualister og vil helst gjøre arbeidet
på vår måte. God planlegging og ” Just in time”- filosofien var det
mange som ikke forsto viktigheten av. Vi innså raskt at vi også måtte
sette vår kompetanse i system for å løse oppgavene. Etter hvert klarte
vi å få system i sakene og jeg tror også de franske anerkjente det
arbeidet vi nordmenn utførte.
Innleie
De fast ansatte utgjorde for liten kapasitet for å
utføre de største prosjektene. Det måtte til tider leies inn et
betydelig antall produksjonspersonell. I 70 – 80 årene grodde det opp
mange useriøse utleiefirma. Disse ble etter hvert gjennomskuet og kuttet
vekk. Vigor fikk etter vert et godt forhold til et finsk firma,
Findicator. Finnene var vante til å arbeide hardt og med lange dager.
Dette skapte ofte problemer med norsk arbeidslovgivning Når de ble
konfrontert med dette, forsto de ingen ting. Da snakket de plutselig
bare finsk. Problemet forverret seg når de så skulle ”avspassere” og de
kom igjen under et annet navn og de ble plassert i et annet arbeidslag
under en annen arbeidsleder. Finnene var spesielt flinke sveisere og
hadde for øvrig et godt ry på seg som pålitelige og hardt arbeidene
Fagkategorier
Praktisk talt alle fagkategorier innenfor mekanisk
industri var representert på Vigor. Noen operatører og ledere hadde
nødvendig kompetanse ved ansettelse, men de fleste fikk tilført eller
oppdatert sin kompetanse i bedriften.
Opplæring
I den første tiden var det ingen systematisk
opplæring, bortsett fra sveiserne. De uerfarne lærte av de erfarne. For
å tilfredsstille de ekstremt strenge krav som kundene (oljeselskapene )
stillte til utførelsen av arbeidet, måtte ekstern lære /
instruktørassistanse innleies. Dette gjaldt spesielt på sveisesiden.
I ” rolige tider ”, og for å unngå permisjoner, ble det også gjennomført
interne praktiske og teoretiske fagkurs.
Fagforeninger – samarbeide
Stort sett alle operatørene og arbeidslederne var
organisert i respektive fagforbund, henholdsvis Jern & Metall ( senere
Fellesforbundet ) og Norsk Arbeidslederforbund
Samarbeide mellom verkstedklubb og ledelse var stort sett godt, bortsett
fra i en periode i ?------------. Klubben på Vigor unngikk ikke den
samme infiltrasjonen av venstreradikale AKP-ML-ere som flere andre
bedrifter i midt-norge på denne tiden. Det tilspisset seg til å bli
virkelig alvorlig. For å sitere dir. Kåre Storvik: ”De holdt på å kjøre
oss i grøfta” Men sindige operatører hjalp til å få samarbeide i gang
igjen. Fornuften seiret.
Språkvansker
Vigor hadde en driftsform som var prosjektrelatert.
( Dir. Kåre Storvik har omtalt de fleste prosjektene i sine memoarer ).
Det neste prosjektet måtte være godt i gang før det første var levert.
De første prosjektene ble gjennomført i samarbeide med franske SPIE
BATIGNOLLES. SPIE tok hit ca. halvparten av produksjonsapparatet med
operatører, ingeniører og administrasjon / ledele. Den andre halvparten
var Vigor-ansatte. Ingen franskmenn snakket norsk og de fleste
operatørene og arbeidslederne var dårlige i engelsk. Ingen nordmenn
snakket fransk, men noe engelsk Vi måtte samarbeide. Det utviklet seg
derfor et norsk – fransk – engelsk (ispedd noe finsk) Vigor-språk. De
sosiale relasjonene mellom nordmenn og franskmenn utviklet seg etter
hvert til svært gode, og i flere tilfeller til personlig vennskap.
| Neste:
Stålfabrikasjon
|
|
