Kvalitetskrav
Kvalitetssikring
I offshore- industriens barndom var
kvalitetssikring et relativt nytt begrep i norsk verkstedindustri selv
om vi på hver vår måte ubevisst på forhånd tenker igjennom
arbeidsoppgavene og foretar disposisjoner for å lykkes med det vi skal
gjøre. Dokumenteringen derimot har det kanskje vært så som så med.
Kvalitetssikring er nettopp dette: Å sette i system
alle hensiktsmessige tiltak som er nødvendige for å framskaffe et
produkt som er i samsvar med kundens krav og forventninger.
Å forfatte en masse dokumenter (prosedyrer) som
beskrev hvordan vi hadde til hensikt å utføre oppgavene på, var den
enkleste delen av kvalitetssikringen. Å få dette implementert i alle
ledd i virksomheten var vanskeligere. Det tok noe tid, men etter vært
begynte de fleste å forstå nødvendigheten og nytten av å arbeide
systematisk og å vise kunden hvordan vi hadde til hensikt å utføre
oppgaven på. Denne beskrivelsen av arbeidsoppgaven (prosedyren) måtte
selvsagt aksepteres av kunden før arbeidet kunne startes.
Materialidentifikasjon
Stålmaterialene som ble brukt i stålkonstruksjonene
(modulene) var for det meste av høylegert stål. For å kunne dokumentere
at de riktige materialene ble brukt, måtte stålplatenes / stålprofilenes
/rørenes identifikasjons-nr. føres over (stemples) på hver komponent før
disse ble satt inn i større enheter. Dette ble gjort for hånd. Hver
liten komponent skulle senere kunne spores tilbake til den opprinnelige
”chargen” , smelten , ved stålverket.
Et typisk ”amerikanisert” kvalitetskrav som vi nordmenn la oss flate
for. Dette ble heldigvis snart forenklet ved at materiallistene fra
brenning/kapping ble akseptert som dokumentasjon på riktig materialbruk.
Sveisekrav
Alle sveisere måtte kvalifiseres for ulike
sveiseoppgaver: Rør, hovedstål, sekundærstål ( anvendelsesområder ),
lavlegerte stål, høylegerte stål, rustfrie/syrefaste stål o.a. (
materialkvaliteter)
Aktuelle sveiseprosesser for de ulike
stålkvalitetene, måtte kvalifiseres før de kunne benyttes. Dvs: To
materialstykker av de aktuelle materialene ble sveiset sammen i ulike,
simulerte stillinger og kontrollerte temperaturforhold. Prøvestaver ble
så skåret ut av de sammensveiste materialene og testet.
Alle sveiseforbindelser i konstruksjonene ble etter
varierende krav både under og etter utførelse kontrollert av
kontrollpersonell. Ved høyeste kontrollkrav ble bare ørsmå porer i et
beskedent antall akseptert. Sveiseforbindelsene ble etter endt sveising
langsomt kjølet ned. Dette for å unngå at materialene i varmepåvirket
sone (HAZ) ble for harde og sprø. (Fare for sprekkdannelser).
|
Neste: Kvalitetskontroll |
|
