|
Motstandsarbeidet
I mars 1941 ble den første militære motstandsgruppen dannet. Den besto
av 4 – 5 mann og de var veldig forsiktig med å ta opp nye medlemmer.
Etter hvert ble det dannet flere grupper, og etter en tid ble de slått
sammen til en gruppe. Flere av de som var med måtte etter en tid forlate
landet. Mest på grunn av aktiv etterretning og utspekulert infiltrasjon
fra Rinnan’s samarbeidspartnere.
Oppgavene besto i å samle skjulte våpen og ammunisjon, og trene
medlemmene i militære disipliner for å støtte en eventuell invasjon av
allierte styrker. (De fleste gruppeledere hadde befalsutdannelse fra før
krigen). Andre oppgaver var å spre informasjon om krigens gang, samt
rapportere tyske planer og styrkedisponeringer til England. Disse
meldingene ble sendt ved hjelp av kurerer som pendlet mellom Trøndelag
og Sverige. Mye av den informasjonen som ble sendt var av avgjørende
betydning for planleggingen av sabotasjeaksjonene.
Sabotørene fra kompani Linge ville i utgangspunktet ikke søke hjelp fra
lokalbefolkningen, på grunn av faren for represalier. Men allerede på
første oppdraget innså de at dette ikke gikk. De opprettet kontakt med 4
– 5 personer som de nyttet på alle oppdrag i Orkdal. Tyskerne klarte
aldri å knyttte sabotørenes virksomhet opp mot disse personene. Enkelte
av dem ble arrestert, men av andre årsaker.
Det var også andre former for motstandsarbeid. Dette gikk mer på
provokasjoner mot tyskerne. Eksempel på dette var bruk av rød topplue
(jøssing), bruk av binders på jakkene og lignenede. Dette var mer et
eksempel på at folk ikke ga opp, men ville fortsette kampen.
Alt motstandsarbeide ble etter hvert budet sammen og ført inn i
”Milorg”. Ved frigjøringen i mai 1945 utgjorde denne styrken ca 163
mann, og de gjorde en god jobb i samarbeid med politiet inntil ordinære
norske militærstyrker overtok 15 juli 1945.
Neste: Bombing eller sabotasje
|
