|
Bombing eller sabotasje
Tyskernes evne til å produsere krigsmateriell, som våpensystemer,
ammunisjon og sprengstoff ville få betydning for krigens varighet og
utfall.
Svovelkisen fra Løkken var meget viktig i denne sammenheng i og med at ¼
av tyskernes tilgang kom derfra. Betydningen økte sterkt under krigen,
og i oktober 1943 var dette den eneste gruven tyskerne hadde kontroll
med leveransene fra.
Gruveledelsens sabotasje var å ta ut den fattigste kisen og de ansatte
sabotasje ved å ”arbeide sakte holdninger” var verdifulle, men ikke
tilstrekkelig.
De allierte måtte stoppe denne tilførselen, og det enkleste ville være å
bombe gruveanlegget og utskipningskaia på Thamshavn. Dette ville føre
til store tap av menneskeliv blant den sivile befolkning. Alternativet
var sabotasje utført av små grupper fra Kompani Linge. Dette kunne føre
til represalier blant sivilbefolkningen hvis de mislykkes i å vise at
dette var en aksjon utført av engelske sabotører.
|
 |
 |
|
Bilder tatt
av britisk etterretnigsfly over Orkanger og Thamshavn den 14
oktober 1942 da bombing var aktuelt. |
De allierte vedtok i første omgang å iverksette sabotasjehandlinger mot
anleggene, men gjorde det samtidig helt klart for de norske styresmakter
i England at hvis operasjonene mislyktes, ville anleggene bli bombet.
Sabotasjehandlingene
-
Om morgenen den 5. mai 1942 ble
omformerstasjonen på Bårdshaug sprengt.
Sabotører: Peter Deinboll, Torleif Grong og Per Getz.
-
26. februar 1943 ble kisbåten D/S Nordfahrt
sprengt. Planen var å sprenge skipet mens det lå til kai. Ladningen
ble festet og båten forlatt. på grunn av at en annen båt skulle
losse ble Nordfarht lagt på reden. Den lå der da ladningen gikk av.
Sabotører: Peter Deinboll, Bjørn Pedersen og Olav Sættem.
-
31. oktober 1943 ble det utført sabotasje mot
lokomotivparken på Thamshavnbanen på følgende steder. Fabrikkområdet
på Thamshavn, Orkanger stasjon og Løkken stasjon. Det ble en del
misforståelser ved denne aksjonen slik at enkelte ladninger ikke ble
plassert.
Sabotører: Peter Deinboll, Torfinn Bjørnås, Arne Hægstad,
Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn.
-
19. november 1943 en ny aksjon mot
lokomotivparken, da i Klingliene og Løkken stasjon. Operasjonen i
Klingliene gikk skeis ved at ladningen gikk av for tidlig og Odd
Nilsen ble drept.
Sabotører: Peter Deinboll, Torfinn Bjørnås, Arne Hægstad,
Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn.
-
Henholdsvis 9. mai og 1. juni 1944 ble togene
kapret ved Hongslomælen og personellet ble jaget av og lokomotivet
sprengt. Jernbanebrua på Svorkmo ble også underminert, men ladningen
ble oppdaget av en tysk vaktpost og fjernet før den gikk av.
Sabotører: Torfinn Bjørnås, Arne Hægstad og Aasmund Wisløff
-
Den siste aksjonen ble utført den 10. juni 1944
i Klinglien, men toget var bevoktet av tyske styrket slik at
sabotørene måtte trekk seg ut etter en skuddveksling.
Sabotører: Torfinn Bjørnås, Arne Jægstad og Aasmund Wisløff.
Hovedtrekkene fra disse aksjonene for en si var
vellykket. Malmtransporten ble vesentlig redusert. Tyskerne startet i
1944 på å utvide sporet opp til Løkken, slik at de kunne ta i bruk et
annet lokomotiv som var sendt oppover fra Tyskland. Dette på grunn av at
lokomotiv med riktig sporvidde ikke var å oppdrive.
Neste: Tyske hovedforsvarslinjer
|
