Tyske hovedforsvarslinjer i Orkdal
Leirene, bemanning og hva de gjorde.
Lager 1: Leir ved Bårdshaug fullt oppsatt
1451 mann. Betjente luftvern artilleri ved Orkanger kirke, samt ansvar
for vakthold i fengeleiren og brua mot Gjølme og Orkanger stasjon.
Lager 2: Leir bed Bårdhaug omformerstasjon 1005 mann.
Sannsynligvis betjente de stillingene i området Joplassen og øvre del av
Orkanger.
Lager 3: Leir ved Follo 200 mann. Besto av en transport enhet og
et luftvernbatteri.
Lager 4: Leir på Gjølme 393 mann, betjente 10 luftvernkanoner og
sikret vegaksen fra Skjenalddalen..
Lager 5: Leir på Fannrem (ved Grøtte kirke) 258 mann, ansvarlig
for sikring av øvre del av Orkdalen samt vakthold i fangeleiren på
Grøtte da den ble opprettet.
Lager 6: Leir ved Thamshavn 258 mann, betjente 8 luftvernkanoner
ved Litjsanden, samt vakthold på Verket og i området rundt
Forøvrig var det 500 mann på Løkken. Av disse var 300 ved
gruveanleggene i Fagerlia og 200 til vakthold ved stasjonsområdet. På
Fagerlia var det plassert 5 – 6 luftvernkanoner
Tyske komandanter i Orkdal.
- 1940 – 1942 Hauptmann Møbius.
- 1942 – 1945 Major Fortzen.
Krigsviktig industri.
Hovedgrunnen til at tyskerne samlet slike styrker i
dalføret, var utvinninga av kobbekis, som foregikk i gruvene på Løkken.
Det var av avgjørende betydning for Tyskland at denne produksjonen ble
opprettholdt i størst mulig grad.
Kobberkisen ble fraktet til Tyskland fra utskipningskaia på Thamshavn,
og brukt av rustningsindustrien der. Til dels ble svovelet brukt til
framstilling av krutt og sprengstoff, og kobberet brukt til fremstilling
av ammunisjonshylser etc. De var avhengige av store mengder råvarer til
å holde krigsmaskineriet i gang, siden andre leverandører rundt om i
verden ikke lenger var tilgjengelige. Når en bruker nesten 3000 mann på
å sikre en slik virksomhet i et lite område, må viktigheten av
malmleveransene ha hatt stor betydning for tyskerne. ( antall tyske
soldater i Orkdalen ble gradvis økt utover i krigsårene).
Forsvarslinjene.
-
Vakthold ved bruene i Orkdal – Gjølme bru,
Forve bru, Solbu bru og Svorkmo bru.
-
Flyobservasjonspost på Klefsås
-
Forsvarslinje fra Joplassen til Lillesand med
nedgravde bunkere, Mg stillinger, løpegraver og kanonstillinger
(flakk) luftvern.
-
Forsvartlinje langs elvemælen fra Hermetiken og
området rundt Orkanger kirkegård (kapellet i dag) til Nervika med
nedgravde bunkere, Mg stillinger, løpegraver og kanonstillinger
(flakk) luftvern.
-
Flakkbatteri (luftvernkanoner i Staviåsen,
Mobakkberget og Berbusjåren.
-
Forsvarslinje fra Sveegga til Sommervold med
nedgravd bunkere, Mg stillinger, løpegraver og
kanonstillinger(flakk)luftvern.
-
Forsvarslinje fra Gjølmersørene fra Gjølmesbrua
og ned til Sjøen.
-
I tillegg til ordinært vakthold var det utlagt
minefelt i området rundt kraftstasjonen i Skjenalddalen og gruvene
på Løkken.
-
I tillegg var det vakthold på Thamshavn verk,
kaianlegg og togstasjonene i dalføret.
Dette for å sikre Thamshavn og utskipningskaia samt gruvedrifta på
Løkken og malmtransporten fra Løkken til Orkanger mot flyangrep og
sabotasjevirksomhet.
Fangeleirene.
Våren 1942 kom de første russiske krigsfangene til
Orkdal. De ble satt til å bygge brakker til tyskerne, og å drive
vedhogst og jobbe i sandtaket ved Nedre Rømme. Arbeidet var hardt, og de
fikk lite og dårlig mat. Dette medførte at flere av dem døde i løpet av
krigsårene. Fangene var avmagret og kledd i filler, mange på Orkanger la
igjen matpakker langs vegen og ved leiren nede ved sandtaket (mot
Parkveien). Flere av de som ga fangene matpakker ble arrestert, slik at
denne virksomheten måtte foregå skjult. Mange fikk forskjellige
prydgjenstander av fangene som takk for matpakker og klær.
Grinifangene på Fannrem.
30. oktober 1944 kom det 215 fanger fra Grini til
Orkdal. Dette var i hovedsak norske fanger, de ble innkvartert i bakker
(som tyskerne flyttet ut fra) bak kirkegården på Grøtte.
Disse fangene ble hovedsakelig brukt til å forandre skinnegangen mellom
Orkanger og Løkken, fra smalsporet til bredsporet fordi tyskerne ikke
greide å skaffe lokomotiv til den eksisterende skinnegangen etter at
sabotørene hadde sprengt lokomotivene.
Leiren for Grinifangene på Grøtte.
Arbeidsleiren på Svorkmo.
Når det gelder denne arbeidsleiren har vi ikke
greid å innhente så mye informasjon. Noen av disse var og med på tømmer
og vedhogst for tyskerne, samt en del forefallende vegarbeid og annen
anleggsvirksomhet for tyskerne ellers besto leiren av nordmennsom ble
rekvirert av tyskerne.
Neste: 8. mai 1945
|