Hvordan Orkanger fikk kirke
 Orkanger tilhørte lenge Orkdal sokn og hadde ingen
egen kirke. En gang rundt år 1700 ble det påbygd et sideskip i den gamle
Orkdal kirke på Grøtte. Dette ble Ørbyggens plass i kirka, der de ikke
kunne se presten for alteret og knapt nok på prekestolen.
I 1864 vedtok herredsstyret å skille ut Moe som eget sokn og bygge ny
kirke der. Samtidig vedtok man å rive Grøtte kirke og bygge en ny kirke
der. Allerede i 1868 ble det lansert tanker om en egen kirke på
Orkanger, men dette ble avvist av herredsstyret. Industriutviklingen og
folkeveksten på Øra påskyndet imidlertid tanken om egen kirke. Gjennom
1880-årene var ikke minst Orkedalsørens Arbeiderforening en drivende
kraft i arbeidet for egen kirke. Men dette var ingen klassesak på
Orkanger. Mange av de ledende i arbeidet var næringsdrivende og
høyreforeningen ivret for saken.
I 1890 ble det valgt en byggenemnd bestående av lærer Arnt Wormdal,
byggmester Kufaas og snekker Ludvig Hoff. De to siste ble senere
erstattet av overretssakfører M..F.Rambech og arkitekt Christian Thams.
Kjøpmann Halvor Jenssen ble kasserer. I mai 1890 ga sakfører Johan
Richter 2 mål tomt og Christian Thams la fram en tegning. Thams & Co.
Tilbød å levere råbygget for kr 6.500,hvorav kr 1.500 skulle gis som
gave.
Det ble søkt om støtte fra herredsstyret, men der satt det på den tid
bare venstrefolk. De prioriterte arbeidet med ny kirke på Grøtte, og 24.
mai 1890 ble saken om støtte utsatt med følgende henvisning til
grendestriden:
”Derved kunde der ogsaa blive Adgangn til samtidig at tage Spørsmaalet
om Ørkedalsørens Fraskillelse i kommunal henseende under Overveielse om
et saadant Andragende måtte fremkomme.”
Ørbyggen ga imidlertid ikke opp, og våren 1891 sto kirken ferdig til en
kostnad på ca. kr 15.000. Dugnad og gaver hadde finansiert alt unntatt
et lån på kr 1.600 til sparebanken, men det etterga banken som gave.
Sommeren 1891 vedtok herredsstyret å overta kirken og
vedlikeholdsansvaret. Kirken ble vigslet 28. april 1892.
Kirkebygget
Orkanger kirke ble bygd i en slags sveitserstil,
noe som sikkert har sammenheng med arkitektens utdanningsbakgrunn fra
Zürich. Den ble malt brun med mørkt listverk. Tårnet hadde 4 små
utspring og både tårn og tak var prydet med ornamentikk.
Ved en større restaurering i 1950 ble det lagt nytt panel, og tårnet ble
reparert og forandret. Sveitsertstilen kom bort, og kirken fikk den
enklere stilen den har i dag.
Kirken har knapt 250 sitteplasser og har egentlig aldri fylt lovens krav
for soknekirker. At den likevel ble godkjent, hadde sammenheng med at
den fra starten ble ansett som en annekskirke under Orkdal.
Både størrelsen og standarden tilsa etter hvert at noe mer måtte gjøres,
og på 1960-tallet ble det seriøst vurdert å bygge en ny kirke, men det
endte med en omfattende restaurering, som ble fullført i 1969. Kirken
ble isolert, og det ble lagt ny himling og nytt veggpanel innvendig. De
gamle vedovnene ble revet og erstattet av nye elektriske ovner under
benkene.
Ved hovedinngangen ble det påbygd toaletter og dåpssakristi. Dessuten ble det støpt ny trapp med rullestolrampe.
Brunfargen ble etter hvert erstattet av slottsgul, men senere gikk man tilbake til en brunfarge, før kirken i 1991 ble malt hvit. Nå har menighetsrådet i samarbeid med Orkdal kommune satt i gang arbeid med tanke på å føre kirken tilbake til den opprinnelige stilen utvendig.
1|2|3|
|
