Bygget i sveitserstil
Kirken er bygget i sveitserstil, og den gir plass for vel 200 mennesker.
Den var i sin opprinnelige skikkelse frem til 1950 da det ble foretatt
betydelige restaureringsarbeider. Altertavla
Altertavlen er stor og meget vakker. Det er en kopi av A.Blochs Christus
Consolator (Kristus Trøsterep.). Både døpefont og prekestol er trolig
utført av en av de snekkere som var med på å bygge kirken. Dette har det
ikke vært mulig å bringe på det rene.
Pastor Olsen
Frem til 1947 hadde ikke Orkanger egen prest. Da kom pastor Olav Olsen
som hjelpeprest, og han ble i 1958 kallskapellan, et embete som han
fortsatt bekler.
Pastor Olsen gikk i 1950-årene i spissen for å få realisere tanken om et
gravkapell på Orkanger, og etter et nært samarbeid mellom kirken og
Orkanger kommune kunne Den Gode Hyrdes Kapell innvies den 6. mars 1955
av daværende biskop Arne Fjellbu, som også gav kapellet dets vakre navn.
Den Gode Hyrdes kapell
Kapellet er en usedvanlig vakker bygning både eksteriør- og
interiørmessig. Arkitekt var John Tverdahl. Den kunstneriske
utsmykkingen ble gitt som en gave av Orkla Grube A/B og ble planlagt og
utført av Ingrid Kiær, hustru til daværende administrerende direktør på
Løkken. Det var fru Kiær som også stod for fargevalget i utsmykningen.
Resulatet ble så vellykket at alle som kommer inn i kapellet blir grepet
av den skjønnhet og harmoni som utstråles her. Treskjærerarbeidet,
skipet i taket, søylene i koret, lysekronene er utført av Asbjørn Gangås.
I kjelleren er det meningen at det skal monteres kremasjonsanlegg.
Organiststillingen
Man kan ikke slutte en beretning om gudshusene på Orkanger uten å nevne
organiststillingen på stedet. Den har fulgt samme familie siden kirken
ble bygget og frem til i dag. Den første organist var Ludvig Hoff, som
for øvrig var med i kirkens byggekomite i 1890 –årene, og senere overtok
hans datter Johanne, som hadde stillingen i mange år. Den nåværende
organist er Ludvig Hoffs sønn Erling.
Kirken på Orkanger er ikke gammel av år, og kan derfor ikke prange med
patina eller tradisjon, og den griper ikke besøkende med sin skjønnhet.
Likevel er folk glad i sitt gudshus, og det er grunn til å tro at
menigheten vil samle seg om planene om en eventuell restaurering av
Øra-kirken. Skrevet av Ragnhild Isdal.
Offentlig i Adresseavisa 26. mai 1965.
1|2|3|
|