Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Kirken


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as
Danske Bank
OTI
exigo
Orkdal Energi


 

Orkanger kirke
Avisartikkel av Ragnhild Isdal

Side 3

Bygget i sveitserstil

Kirken er bygget i sveitserstil, og den gir plass for vel 200 mennesker. Den var i sin opprinnelige skikkelse frem til 1950 da det ble foretatt betydelige restaureringsarbeider.

Altertavla

Altertavlen er stor og meget vakker. Det er en kopi av A.Blochs Christus Consolator (Kristus Trøsterep.). Både døpefont og prekestol er trolig utført av en av de snekkere som var med på å bygge kirken. Dette har det ikke vært mulig å bringe på det rene.

Pastor Olsen

Frem til 1947 hadde ikke Orkanger egen prest. Da kom pastor Olav Olsen som hjelpeprest, og han ble i 1958 kallskapellan, et embete som han fortsatt bekler.

Pastor Olsen gikk i 1950-årene i spissen for å få realisere tanken om et gravkapell på Orkanger, og etter et nært samarbeid mellom kirken og Orkanger kommune kunne Den Gode Hyrdes Kapell innvies den 6. mars 1955 av daværende biskop Arne Fjellbu, som også gav kapellet dets vakre navn.

Den Gode Hyrdes kapell

Kapellet er en usedvanlig vakker bygning både eksteriør- og interiørmessig. Arkitekt var John Tverdahl. Den kunstneriske utsmykkingen ble gitt som en gave av Orkla Grube A/B og ble planlagt og utført av Ingrid Kiær, hustru til daværende administrerende direktør på Løkken. Det var fru Kiær som også stod for fargevalget i utsmykningen. Resulatet ble så vellykket at alle som kommer inn i kapellet blir grepet av den skjønnhet og harmoni som utstråles her. Treskjærerarbeidet, skipet i taket, søylene i koret, lysekronene er utført av Asbjørn Gangås.

I kjelleren er det meningen at det skal monteres kremasjonsanlegg.

Organiststillingen

Man kan ikke slutte en beretning om gudshusene på Orkanger uten å nevne organiststillingen på stedet. Den har fulgt samme familie siden kirken ble bygget og frem til i dag. Den første organist var Ludvig Hoff, som for øvrig var med i kirkens byggekomite i 1890 –årene, og senere overtok hans datter Johanne, som hadde stillingen i mange år. Den nåværende organist er Ludvig Hoffs sønn Erling.

Kirken på Orkanger er ikke gammel av år, og kan derfor ikke prange med patina eller tradisjon, og den griper ikke besøkende med sin skjønnhet. Likevel er folk glad i sitt gudshus, og det er grunn til å tro at menigheten vil samle seg om planene om en eventuell restaurering av Øra-kirken.

Skrevet av Ragnhild Isdal.
Offentlig i Adresseavisa 26. mai 1965.

1|2|3|

 

 

 

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster:Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen