Innvielsen i 1892
Selv om det enda ikke var helt slutt på striden mellom kirkekomiteen og
herredsstyre, kom man da omsider så langt at kirken kunne innvies. Det
skjedde ved prost Brodahl den 28 april 1892.
Da var den siste preken i hovedkirken på Fannrem holdt 4 dager
tidligere. På denne måten ble sognefolket altså ikke uten kirke en
eneste søndag. Ørakirken var for en tid blitt sognekirke - .
Under vielsen av kirken talte prost Brodahl over Acta 10. 4 fg. ”Han er
den som bød oss vitne for folket, at han er den som er satt dommer over
levende og døde”. Gaver til kirken
Det var gitt en rekke gaver til kirken da den endelig stod ferdig. Tomt
og krikegård var blitt gitt av fogd Johan Richter. Hans hustru ga kirken
klokker. Fra H. P. Wilmann ble det forært orgel, mens altertavlen med
ramme var en gave fra norskamerikaneren Hermann Levanger. Konsul H. P.
Jenssen, Trondheim ga lyskrone med innskriften: ”Til minde om Gara
Richter.
Hun hadde tatt opptakten til søndagsskolearbeidet i dalføret.
Kalk og disk var også gaver fra konsul Jenssen og to alterstaker i sølv
var gitt av Halvor Jensen, Trondheim. Fru Richter forærte også alterduk.
I det hele tatt var det stor oppslutning når det gjaldt kompletteringen
av kirken, og det ble gitt mange pengegaver til dens utsmykking. Gjennom de senere år er det Orkanger Vel som har sett det som sin
oppgave å arbeide for kirkens forskjønnelse, og mange vakre ting har
denne forening skjenket kirken på stedet: Lysekroner, lampetter,
gulvtepper, løper, lysestaker og meget annet.
Utstyr
Orkanger kirke hører til de mer spartansk utstyrte, og man kan medgi at
farvene ikke spiller i de mykeste nyanser. Også når det gjelder
bekvemmeligheten i kirken, da først og fremst den gammeldags
oppvarmingen og de lite behagelige benkene, gjør sitt til at det nå er
kommet aktualitet over spørsmålet om hvorvidt kommunen skal satse på
nytt kirkebygg eller sette den nåværende kirken i bedre stand. Uansett hvilken avgjørelse det kommer til å bli i
denne sak, står imidlertid det faktum fast at Orkanger folk er glad i
sin kirke slik den står der, og den har for de fleste stor
affeksjonsverdi tross sine mangler. Det er derfor utenfor enhver tvil at
folk på Orkanger nærer et sterkt ønske om at det må bli tatt hånd om
deres kirke og at det kan utføres arbeider på den som både forskjønner
den og gjør den varmere og solidere.
1|2|3|
|
