Arbeidskontrakter – organisering
I den aller første tiden vil jeg nesten si at hele
staben ble drevet av stor entusiasme/iver for å vise at Vigor
etableringen var riktig og ville lykkes framover. Den store mentor for
alle var Kåre Storvik, han omga seg med en spesiell stor respekt og gode
evner til å inspirere. Samtidig viste han også stor interesse for den
enkeltes familie og at det fungerte på alle plan. Han ble på mange vis
en god kamerat.
Men når det gjelder arbeidsbelastning har selvsagt
alt sin grense. Arbeidsavtalen med de aller fleste ingeniørene var slik
at det ikke skulle betales for overtid. Med den etter hvert
ekstraordinære mengden med overtid ble det misnøye med de eksisterende
arbeidsavtalen. Ingeniørene valgte å organisere seg i NITO, etablere en
lokal bedriftsgruppe, og ta opp til forhandling endring av
arbeidsavtalene. Det gikk forholdsvis greit å få til de endringene en
ønsket. Storvik uttalte tidlig i forhandlingene at for han var det helt
håpløst å ha en halvfornøyd ingeniørstab i firmaet. En måtte finne en
avtaleform der misnøye med lønn var fjernet og ikke var til hinder for
den ekstra innsatsen som bedriften svært ofte hadde behov for. Det var
svært få ingeniører som sluttet ved Vigor og det kan være et tegn på
gode og trivelige arbeidsforhold. Selvsagt må det også medtas at Orkdal
ikke hadde mange alternative muligheter for ingeniører.
Vigor’s levetid.
Etablering av selskapet skjedde i 74/75 og etter
ca. 10 år, ved utgangen av juni 1984 var det slutt, konkursen var
uunngåelig. Av denne 10 års korte/lange historie var de 7-8 første årene
de sunneste og mest interessante. De siste var svært turbulente; skifte
av eiere, skifte av leder, mye anbudsarbeid med svært dårlig uttelling.
Vi hadde faktisk en toppleder i den perioden som gjentatte ganger hevdet
etter at vi leverte våre anbud at disse anbudene måtte være helt
perfekte da det ikke kom noen spørsmål fra forespørreren. Dette var
selvsagt en fullstendig ”kortslutning”, masse spørsmål fra forespørreren
var selvsagt tegn på at tilbudet hadde en viss interesse. Hovedårsaken
til de dårlige resultatene de siste årene var det fatale boligkvarter
prosjektet på Valhall feltet for selskapet Amoco. Prosjektet ble ødelagt
av altfor mange og store endringer underveis. Og denne gangen var det
ikke enkelt å presentere ekstra regninger til Amoco, kontrakten var
nemlig av typen EPC, en alt inklusive kontrakt. Men det som til syvende
og sist felte Vigor var at morselskapet i Frankrike, UIE gikk konkurs,
faktisk en av Frankrikes største franske konkurser (Amrep gruppen).
Da vi møtte stengte dører ved vår kjære
arbeidsplass helt i slutten av juni 1984 var det en ingeniørstab på ca
12-15 ingeniører som forsøkte alt de kunne på å berge virksomheten. Av
disse var det 10 stk som gikk sammen om å starte et engineering selskap,
Orkla Engineering as.
Men det er en annen historie……
Noen små historier som huskes i farten
Utlasting.
Under utlasting av en av de tyngste modulene ble
det laget en liten plattform under modulen hvor han som opererte det
hydrauliske skyveutstyret satt med sine spaker. Ved en feil ble ikke
”bremsen” satt på i det en skulle ”skifte tak” for å skyve videre
framover. Modulen begynte derfor å bevege seg mot land igjen da det
alltid var positiv vinkel på brua mellom kai og lekter. Dermed ble det
uballanse i ballasteringen av lekteren, den løftet seg raskt i takt med
mindre belastning og modulen skyter fart bakover og havner mange meter
innover land før den stopper. Heldigvis sporet den ikke av banen og
ingen skade skjedde verken på personell eller utstyr. Mange fikk seg et
sjokk, men sjåføren som satt på, Kåre Sæther, så ut til å ta det hele
med stoisk ro.
Kaste på stikka
Matpakken ble ofte inntatt ved kontorene på brakka.
I en periode var det populært å bruke pausen og vel så det til å kaste
mynt på stikka i korridoren. Mange deltok og potten kunne bli stor til
tider. Dette fant også franske ingeniører svært fornøyelig.
Påskefest
Franskmenn er glad i å lage mat. En påske inviterte
de alle nordmenn på helstekte lam som ble tilberedt på griller de hadde
sveist sammen. Egentlig hadde de ønsket å få tak i levende dyr og selv
foreta slaktingen, men det ble det fornuftig nok nedlagt forbud mot.
Maten ble fantastisk god og med ubegrensede mengder rødvin ble
stemningen høy utover ettermiddagen denne skjærtorsdagen. Sauefett godt
smurt utover kantinegulvet førte til mange nestenulykker, men
sammensveisingen av franske og norske arbeidstakere ble god. Det var
muligens en del norske ektefeller som lurte på om vi arbeidet ved en
seriøs bedrift.
|
