Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Industri


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as

OTI
exigo

 

 


 

Vigor AS
Engeneering (3) av Hans Otto Bakken
Orkanger, mai 2007

 

Arbeidskontrakter – organisering

I den aller første tiden vil jeg nesten si at hele staben ble drevet av stor entusiasme/iver for å vise at Vigor etableringen var riktig og ville lykkes framover. Den store mentor for alle var Kåre Storvik, han omga seg med en spesiell stor respekt og gode evner til å inspirere. Samtidig viste han også stor interesse for den enkeltes familie og at det fungerte på alle plan. Han ble på mange vis en god kamerat.

Men når det gjelder arbeidsbelastning har selvsagt alt sin grense. Arbeidsavtalen med de aller fleste ingeniørene var slik at det ikke skulle betales for overtid. Med den etter hvert ekstraordinære mengden med overtid ble det misnøye med de eksisterende arbeidsavtalen. Ingeniørene valgte å organisere seg i NITO, etablere en lokal bedriftsgruppe, og ta opp til forhandling endring av arbeidsavtalene. Det gikk forholdsvis greit å få til de endringene en ønsket. Storvik uttalte tidlig i forhandlingene at for han var det helt håpløst å ha en halvfornøyd ingeniørstab i firmaet. En måtte finne en avtaleform der misnøye med lønn var fjernet og ikke var til hinder for den ekstra innsatsen som bedriften svært ofte hadde behov for. Det var svært få ingeniører som sluttet ved Vigor og det kan være et tegn på gode og trivelige arbeidsforhold. Selvsagt må det også medtas at Orkdal ikke hadde mange alternative muligheter for ingeniører.

Vigor’s levetid.

Etablering av selskapet skjedde i 74/75 og etter ca. 10 år, ved utgangen av juni 1984 var det slutt, konkursen var uunngåelig. Av denne 10 års korte/lange historie var de 7-8 første årene de sunneste og mest interessante. De siste var svært turbulente; skifte av eiere, skifte av leder, mye anbudsarbeid med svært dårlig uttelling. Vi hadde faktisk en toppleder i den perioden som gjentatte ganger hevdet etter at vi leverte våre anbud at disse anbudene måtte være helt perfekte da det ikke kom noen spørsmål fra forespørreren. Dette var selvsagt en fullstendig ”kortslutning”, masse spørsmål fra forespørreren var selvsagt tegn på at tilbudet hadde en viss interesse. Hovedårsaken til de dårlige resultatene de siste årene var det fatale boligkvarter prosjektet på Valhall feltet for selskapet Amoco. Prosjektet ble ødelagt av altfor mange og store endringer underveis. Og denne gangen var det ikke enkelt å presentere ekstra regninger til Amoco, kontrakten var nemlig av typen EPC, en alt inklusive kontrakt. Men det som til syvende og sist felte Vigor var at morselskapet i Frankrike, UIE gikk konkurs, faktisk en av Frankrikes største franske konkurser (Amrep gruppen).

Da vi møtte stengte dører ved vår kjære arbeidsplass helt i slutten av juni 1984 var det en ingeniørstab på ca 12-15 ingeniører som forsøkte alt de kunne på å berge virksomheten. Av disse var det 10 stk som gikk sammen om å starte et engineering selskap, Orkla Engineering as.

Men det er en annen historie……

Noen små historier som huskes i farten

Utlasting.

Under utlasting av en av de tyngste modulene ble det laget en liten plattform under modulen hvor han som opererte det hydrauliske skyveutstyret satt med sine spaker. Ved en feil ble ikke ”bremsen” satt på i det en skulle ”skifte tak” for å skyve videre framover. Modulen begynte derfor å bevege seg mot land igjen da det alltid var positiv vinkel på brua mellom kai og lekter. Dermed ble det uballanse i ballasteringen av lekteren, den løftet seg raskt i takt med mindre belastning og modulen skyter fart bakover og havner mange meter innover land før den stopper. Heldigvis sporet den ikke av banen og ingen skade skjedde verken på personell eller utstyr. Mange fikk seg et sjokk, men sjåføren som satt på, Kåre Sæther, så ut til å ta det hele med stoisk ro.

Kaste på stikka

Matpakken ble ofte inntatt ved kontorene på brakka. I en periode var det populært å bruke pausen og vel så det til å kaste mynt på stikka i korridoren. Mange deltok og potten kunne bli stor til tider. Dette fant også franske ingeniører svært fornøyelig.

Påskefest

Franskmenn er glad i å lage mat. En påske inviterte de alle nordmenn på helstekte lam som ble tilberedt på griller de hadde sveist sammen. Egentlig hadde de ønsket å få tak i levende dyr og selv foreta slaktingen, men det ble det fornuftig nok nedlagt forbud mot. Maten ble fantastisk god og med ubegrensede mengder rødvin ble stemningen høy utover ettermiddagen denne skjærtorsdagen. Sauefett godt smurt utover kantinegulvet førte til mange nestenulykker, men sammensveisingen av franske og norske arbeidstakere ble god. Det var muligens en del norske ektefeller som lurte på om vi arbeidet ved en seriøs bedrift.

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster: Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen