Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Industri


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as

OTI
exigo

 

 


 

Vigor AS
Engeneering (1) av Hans Otto Bakken
Orkanger, mai 2007

 

Ingeniørenes hverdag ved en nystartet bedrift i en ny bransje

 

Starten

Grundereren Kåre Storvik var den første ansatte i Vigor AS, med kontor i Trondheim i noen måneder før han flyttet til lokaler i gamle Sponplaten (tidligere hovedkontoret til Norske Skog). Fra da av fikk han med seg noen flere, 7-8 personer av disse var 4 ingeniører. Videre utover året 1975 økte staben jevnt og trutt. Dette året signerte Vigor den første kontrakten, en stor kontrakt med oljeselskapet Elf. For å få til dette, noe svært mange mente var umulig, ble det inngått et forpliktende samarbeid med det franske entreprenørselskapet Spie Batignolles, en Joint Venture avtale. De nye verkstedlokalene, en prefabrikasjons hall og en noe større delsammenenstillings hall sto ferdig i 1975. Og arbeidet med den inngåtte kontrakten kunne starte. Det ble iverksatt et intenst rekrutteringsarbeid både av ingeniører og fagarbeidere. Utpå våren/sommeren 1976 var det et betydelig antall personer i arbeid, norske, franske og engelske i skjønn forening. Og antall ansatte bare økte i tiden framover.

Organisering av det første oppdraget

Under direktør Storvik som selv fungerte som prosjektleder i starten var det franske ingeniører i ledende stillinger. De unge norske ingeniørene gikk på mange vis i lære. Dette var spesielt framtredende innenfor fagområdet rør (piping) De øvrige fagområdene ble ledet av norske ingeniører med relativ kort praksis fra tidligere. En må derfor kunne si at lærekurven var forholdsvis bratt. Hver enkelt ble tillagt ansvar som lå helt i yttergrensen av hva en følte behagelig. Men det førte til at de unge ingeniørene voks raskt med oppgavene. Og så lenge en tålte presset ga det et fantastisk interessant arbeid. I tillegg til franske ingeniører ble det spedd på med en del engelske. Disse var nok ikke formelt ingeniør utdannet, men de hadde erfaring og manglet ikke sjøltillit. I en slik organisasjon surret det hele tiden i ulike språk, i offisiell sammenheng skulle vi snakke engelsk. Møtene gikk på engelsk. Etter hvert ble det mange ”tilnærmet” engelske uttrykk som ble benyttet selv om samtalen gikk på norsk.

Eksempler: Ut å spy eller screwtinize = ut på inspeksjon, måle progress = registrere framdrift, have it = ha det

Arbeidsoppgaver

I utgangspunktet drev ikke ingeniørene ved Vigor noe design (konstruksjon) av selve produktet. Designtegninger ble levert av oppdragsgiver, de benyttet gjerne de store engineering selskapene. Det dominerende firmaet ved Vigor var McDermott, men også franske og norske selskaper var representert, Technip, Kværner, Aker, NC etc.

Derimot måtte Vigor ingeniørene konstruere alt produksjons hjelpeutstyr, som ble tilpasset anlegget. Og det var ofte store oppgaver, det ble bygget hjelpeutstyr for mange millioner kroner.

Et annet område som krevde en god del ingeniørkløkt, var metodestudier. Det var store tunge stålkonstruksjoner som ble satt sammen og sveist. Hvilken måte og spesielt sveiserekkefølge dette ble utført på var svært viktig for å møte de svært snevre dimensjonstoleransene i tillegg til at sveisekvaliteten måtte være ”perfekt”. Moduler som ble bygget ble i utgangspunktet delt inn i ulike elementer som for eksempel:

- sveiste platedragere med stiverplater
- dekkskonstruksjoner
- vegg ”trusser”
- sekundær elementer, som trapper, rekkverk, platekledning
- rør elementer (pipe spools)
- maskiner og mekanisk utstyr
- elektro utstyr
- prosess utstyr (beholdere, varmevekslere etc.)
- instrumentering

Det ble laget arbeidspakker innenfor alle disse områdene. Dokumentasjonen i slike pakker inneholdt krav til utførelse, kontroll omfang, merking, overflatebehandling etc. Arbeidsunderlaget innenfor rørområdet var i utgangspunktet noe ukjent for norske ingeniører. Det måtte iverksettes kursing i å lage isometriske tegninger (en slags 3D) og nedbrytning av disse igjen i ”spools” tegninger (deler av et rørsystem).

Kontroll

Stikkordet kontroll er svært viktig innenfor det produksjonsområdet Vigor beskjeftiget seg med. Også her var det krav til ingeniørkompetanse for de mest sentrale lederrollene.

Ikke destruktiv testemetoder:
- NDT (røntgen, ultralyd, penetrerende væske, magnetpulver)
- Trykktesting av rørsystemer og prosessutstyr
- Last tester på elektrosystemer
- Annen funksjonstester, dette ble betegnet som ”commissioning”

I tillegg til disse testene var dimensjonskontroll en omfattende oppgave. Enhver kontroll ble nøye dokumentert og dokumentasjonsmengden ble til slutt svært omfattende og ble sirlig satt i ringpermer etter nøye gjennomgåtte prosedyrer. Til slutt satt vi med flere ”hyllemeter” med dokumentasjon på et prosjekt. Og det var ikke nok met ett eksemplar, neida dette ble kopiert i mange eksemplarer, lastet opp i biler som gikk til oljeselskapets hovedkontor, som regel i Stavanger. For Vigor’s mest omfattende jobb for Elf på feltet Frigg så er nok alle disse permene nå brent da feltet ble nedstengt i år 2002.

 

| Neste: Sveising |

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster: Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen