Sveising
Ikke noe sveisearbeid (stål eller rør) kunne
iverksettes uten en dokumentert prosedyre. Derfor var det krav til
virksomheten å ha sveiseingeniør kompetanse. Først ble konstruksjonene
og rørsystemene systematisk gjennomgått og sammenholdt med spesifiserte
krav. Dette resulterte gjerne i flere ti-talls sveiseprosedyrene som
alle måtte godkjennes av kunden. Etter en teoretisk godkjenning ble alle
prosedyrene etterprøvd ved at det ble sveist sammen prøvestykker som ble
testet ut etter klare retningslinjer hos en godkjent instans for slikt
arbeid, som regel Veritas eller Sintef. Gjennomsnittlig pris for slike
sveiseprosedyrer var i 1975-1978 kroner ca. 20 000 kr.
Plan
Et annet viktig arbeidsområde for Vigor ingeniører
var planlegging. Å bygge en prosess modul eller et boligkvarter er en
svært kompleks arbeidsoppgave. Sekvenser av arbeidet er svært viktig og
til dels grovt/røft stålarbeid skal gå hånd i hånd med det fineste
instrumenterings-/elektronikk arbeid. Nedbrytning av arbeidet er svært
viktig for å kunne ha oversiktlige/oppfølgbare arbeidspakker. Men i
tillegg må planarbeidet gi den komplette oversikt over hele
arbeidsoppgaver. Vertøyet som ble benyttet var et nettverk av
deloppgaver som ble satt i system ved bruk av til dels store
datasystemer. Vigor var tidlig ute med å benytte slike verktøy (Artimes),
og klarte å utvikle ingeniører til å bli svært gode på planlegging.
Planarbeidet som delte total jobben opp i oversiktlige pakker ga
grunnlaget for å følge opp kostnadsutviklingen på prosjektet i tillegg
til å gi et troverdig mål for fysisk framdrift på arbeidet.
Levering
En siste ingeniørutfordring var å planlegge
levering av de tunge konstruksjonene. Som regel veide de flere hundre
tonn (tyngste konstruksjon var ca. 1 500 tonn). Det var to
utskipningsmetoder som ble benyttet, utslisking langs en bane av
stålbjelker eller forflytning på spesielle vogner (trailere) med mange
akslinger med svært mange gummihjul. Konstruksjonene ble i begge
tilfeller kjørt om bord på flatdekkede lektere. Under operasjonen var
det viktig å regulere ballasten i lekter tankene slik at en hele tiden
hadde positiv vinkel på brua mellom kai og lekter.
Noen tall fra et typisk Vigor prosjekt
Det andre oppdraget for oljeselskapet ELF besto av
4 enheter, såkalte moduler, 3 kompressor moduler og 1 kontroll modul
(levering i 1980). Her er noen tall innen tekniske dokumenter:
Antall tegninger på oppdragsgivers tegningsliste: 1 900
Ved oppdragets slutt var det mottatt et antall revisjoner: 15 000 (dvs.
en 7-8 dobling)
Antall spesifikasjoner: 92
Antall jobbordrer utstedt til produksjonen 1 159
Antall arbeidstegninger utarbeidet av Vigor| 2 360
(Arbeidet med å utarbeide arbeidsunderlag utgjorde ca 6 %
av antall direkte arbeidstimer i produksjonen)
Samlet sluttdokumentasjon 130 ringpermer
(ett eksemplar av sluttdokumentasjonen utgjorde ca 9 hyllemeter
Utfordringer
Ingeniørstaben besto av mange unge folk. Det var
også ledelsens ønske, i annonsering etter nye ingeniører ble det angitt
en alder på 28 år som passende. Mange følte nok at opplæringsperioden
ble kort på enkelte områder, men utfordringene ga et svært godt
kollegialt forhold. I tillegg til utfordrende oppgaver var mengden av
arbeid i lange perioder svært stor. Parallelt med å gjennomføre de
ordrene som var vunnet var det hele tiden en kamp om å vinne nye ordrer.
Anbudsarbeid ble det derfor nødvendig å utføre i tillegg til de daglige
arbeidsoppgavene for ingeniørstaben. Ofte måtte kvelder og helger
benyttes, arbeidsmiljøloven var ikke fullt så sterkt forankret i
bedriftens totale organisasjon den gang som den er i dag. Noen ganger
ble det nødvendig å gjøre om familienes planer for ferie og fritid.
Viktige oppgaver hadde en lei tendens til å falle på perioder som påske,
pinse og julehelg. Ledelsen, med Kåre Storvik i spissen hadde en egen
evne til å motivere og kanskje friste med positiv jobbutvikling slik at
mange strakk sin fleksibilitet svært langt i forhold til arbeidsgiver.
Noen ganger kanskje vel langt sett med familiens øyne.
For å holde organisasjonen mest mulig sammensveist
ble det arrangert såkalte ”teambuildings”. Dette var arrangementer med
noe faglig innhold, men aller mest med en god porsjon sosiale elementer,
gode måltider med god drikke. Her ble det ikke spart på innsatsen.
| Neste:
Arbeidskontrakter |
|
