|
Orkla elv har vært til både nytte og sorg for dalen
og Orkdedalsøren fra gammel tid.
Sorg ble det de ganger Orkla elva grov, tok med seg land og endret sitt
løp nedover dalen og på Orkedalsøren.
Til glede har den vært som transportåre. Mang en tømmerstokk har reist
med elva nedover til Orkedalsøren, hvor stokkene enten ble benyttet av
stedets trlastindustri eller sendt videre ut fjorden til andre steder
både i Norge og i utlandet.
I eldre tid – i alle fall på 16-1700 tallet ble mang en stokk tatt opp
på Rømmesørene, hvor de med handkraft ble delt opp til plank, bord og
ved. Tømmerstokkene ble først økset flat på den ene siden, så lagt på
bukker og deretter delt opp. Det var gjerne to man som håndterte saga,
en opp på bukken og en under.
Fra småsager som ble drevet av vannkraft opp etter dalen kom det plank,
bord og ved stablet i store flåter nedover med elva. Dette ble tatt i
land på Rømmesøra - (Plankøra) - og stablet opp til tørk der for senere
å videresendes.
Plankeskjærerne og bordstablerne på Rømmesøra (Plankøra) var forløpere
for industrien på Øra. De skulle bli grunnstammen i den arbeidstokk som
med tida ble den største i Trøndelag. (Strandheim bruk og resten av
trevareindustrien).
Da Strandheim bruk omhandles som egen post under industri tas den ikke
med her.
Vi ser da på Orkedalsøren og følgende trevareindustri som ble etablert:
1. 1896 Brødrene Røhmes Snekkerverksted
2. 1910 AS Ørens Snekkeri
3. 1914 Thamshavn Snekkerifabrikk AS
4. 1914 AS Orkla Trevarefabrikk
5. 1914 Orkanger Snekkeri Christian Togstad
6. 1922 Brødrene Lie Snekkerfabrikk
7. 1925 AS Aktiesnekkeriet
8. 1928 Blåsmo trevarefabrikk (Blåsmo saga)
10. 1937 Johan Richter AS
|
