|
Jeg kom med i Mil-org våren 1943. Min kontakt var
Trygve Øien som lagfører og de øvrige deltagere var: Erik Olsvik, Olav
Rostad og Torger Abelvik. All kontakt med lagfører var muntlig. Det
forekom så langt jeg vet intet skriftlig.
En oppgave jeg fikk tidlig var å tegne kart over tyske forlegninger med
bygninger (brakker) og anlegg. Disse var plassert på jordene mellom
Bårdshaug Gård og Harald Røhme opp langs vegen fra Ingebrigt Skjenald og
utover mot elva. En godværsdag våren 1944 hadde Trygve og jeg gått på
ski til Ulvåsen, Årlia, Hofslette og på forskjellige ”krokveier” over
til Rauhammern. Det var steinhard skare så det var ikke lett å følge
sporene våre. Fra Raudhammeren hadde vi fin utsikt mot tyskernes leir på
Bårdshaug. Så ble bygninger og andre anlegg tegnet inn på et grovt kart.
Under arbeidet hadde vi alltid god dekning med treklynger mot dalen. Det
ville ikke vært bra om ”tyske øyne” hadde oppdaget karttegnerne. Veien
tilbake endte oppe i Ulvåsen, hvor det satt en gruppe skiløpere og solte
seg i godværet. En større oppgave med karttegning fikk jeg senere på
våren i 1944. Da satt jeg på kvistrommet i Geilan 3 og overførte små
kartbiter til et kommunekart. Her var ikke bare bygninger plassert men
også kanonstillinger ( 88 mm luftvernkanon), telefonledninger og
strømledninger. Alt dette materialet ble overlevert til Trygve og hvor
det ble av det videre vet jeg ikke.
Mil – org gruppen på Orkanger fikk ikke utlevert våpen før 8. mai 1945.
Jeg var da elev ved Trondhjem Handelsgymnasium og i gang med
eksamensforberedelser. På en tur til skolen gikk jeg forbi en forretning
hvor de hadde plasser en radio i vinduet som sendte sang, musikk og
korte meldinger. En melding fikk ut på at Mil – org personell skulle
møte ved avtalte samlingsplasser. Det var jo klar beskjed. Jeg gikk
tilbake til min hybel , pakket en ryggsekk og tok sykkelen fatt for en
tur til Orkanger. På veien til Orkanger hadde jeg en merkelig
opplevelse, Jeg ble vitne til en flyulykke. Et tysk fly kom lavt over
fjorden inn mot Buvika. Flyet tapte hele tiden høyde og ble til slutt
satt pent ned på en egg i terrenget like ved en villarekke. Så vidt jeg
kunne se ble ingen skadet under nødlandingen. Vel, nok om det, jeg
fortsatte til Orkanger og fikk der beskjed om å møte neste morgen kl
08oo i Trættøien. ( en gård som ligger en bit sør for Fergestads
verksted, på vestsiden av elva.)
For å gi et bilde av hvor lite planlagt hendingene omkring 8. mai 1945
var i lokalsamfunnet kan jeg røbe at turen for meg om kvelden gikk
oppover dalen til det gamle festlokalet Fagertun hvor Follorussen 1945
hadde frigjøringsfest med mange innslag, blant annet kaptein Brønstad på
”gullstol”. Der traff jeg selv min ”kjæreste” de to siste årene.
Festlokalets standard var elendig – delvis uten vinduer, uten strøm men
festhumøret var på topp. Husk at fest og dans hadde vært forbudt i fem
år. Neste morgen gikk turen til samlingsstedet Trættøien. Jeg er usikker
på navnet på gården men ikke beliggenheten. Fra samlingsplassen husker
jeg spesielt Erik Solhus, som nok var sjef.
|
