Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Krig og fred


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as
Danske Bank
OTI
exigo
Orkdal Energi


 

Deltagelse i Mil – org
1943 – 1945.
Jo Gravråk forteller

 

Jeg kom med i Mil-org våren 1943. Min kontakt var Trygve Øien som lagfører og de øvrige deltagere var: Erik Olsvik, Olav Rostad og Torger Abelvik. All kontakt med lagfører var muntlig. Det forekom så langt jeg vet intet skriftlig.

En oppgave jeg fikk tidlig var å tegne kart over tyske forlegninger med bygninger (brakker) og anlegg. Disse var plassert på jordene mellom Bårdshaug Gård og Harald Røhme opp langs vegen fra Ingebrigt Skjenald og utover mot elva. En godværsdag våren 1944 hadde Trygve og jeg gått på ski til Ulvåsen, Årlia, Hofslette og på forskjellige ”krokveier” over til Rauhammern. Det var steinhard skare så det var ikke lett å følge sporene våre. Fra Raudhammeren hadde vi fin utsikt mot tyskernes leir på Bårdshaug. Så ble bygninger og andre anlegg tegnet inn på et grovt kart. Under arbeidet hadde vi alltid god dekning med treklynger mot dalen. Det ville ikke vært bra om ”tyske øyne” hadde oppdaget karttegnerne. Veien tilbake endte oppe i Ulvåsen, hvor det satt en gruppe skiløpere og solte seg i godværet. En større oppgave med karttegning fikk jeg senere på våren i 1944. Da satt jeg på kvistrommet i Geilan 3 og overførte små kartbiter til et kommunekart. Her var ikke bare bygninger plassert men også kanonstillinger ( 88 mm luftvernkanon), telefonledninger og strømledninger. Alt dette materialet ble overlevert til Trygve og hvor det ble av det videre vet jeg ikke.

Mil – org gruppen på Orkanger fikk ikke utlevert våpen før 8. mai 1945. Jeg var da elev ved Trondhjem Handelsgymnasium og i gang med eksamensforberedelser. På en tur til skolen gikk jeg forbi en forretning hvor de hadde plasser en radio i vinduet som sendte sang, musikk og korte meldinger. En melding fikk ut på at Mil – org personell skulle møte ved avtalte samlingsplasser. Det var jo klar beskjed. Jeg gikk tilbake til min hybel , pakket en ryggsekk og tok sykkelen fatt for en tur til Orkanger. På veien til Orkanger hadde jeg en merkelig opplevelse, Jeg ble vitne til en flyulykke. Et tysk fly kom lavt over fjorden inn mot Buvika. Flyet tapte hele tiden høyde og ble til slutt satt pent ned på en egg i terrenget like ved en villarekke. Så vidt jeg kunne se ble ingen skadet under nødlandingen. Vel, nok om det, jeg fortsatte til Orkanger og fikk der beskjed om å møte neste morgen kl 08oo i Trættøien. ( en gård som ligger en bit sør for Fergestads verksted, på vestsiden av elva.)

For å gi et bilde av hvor lite planlagt hendingene omkring 8. mai 1945 var i lokalsamfunnet kan jeg røbe at turen for meg om kvelden gikk oppover dalen til det gamle festlokalet Fagertun hvor Follorussen 1945 hadde frigjøringsfest med mange innslag, blant annet kaptein Brønstad på ”gullstol”. Der traff jeg selv min ”kjæreste” de to siste årene. Festlokalets standard var elendig – delvis uten vinduer, uten strøm men festhumøret var på topp. Husk at fest og dans hadde vært forbudt i fem år. Neste morgen gikk turen til samlingsstedet Trættøien. Jeg er usikker på navnet på gården men ikke beliggenheten. Fra samlingsplassen husker jeg spesielt Erik Solhus, som nok var sjef.

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster: Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen