Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Krig og fred


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as
Danske Bank
OTI
exigo
Orkdal Energi


 

Dagliglivet under Tysk styre

 

DET DAGLIGE LIV

9. april var det en merkbar uro blant befolkningen på Orkanger og også ellers i kommunen. Mange tok kontakt med hverandre for å utveksle informasjon. Det kom også en del fra Trondheim som hadde evakuert byen. Etter som dagene gikk, roet folk seg ned og livet gikk stort sett som før krigsutbruddet. De formaninger som ble gitt av de nye styresmaktene ble i hovedsak fulgt opp med en noe lunken holdning.

Situasjone ble noe mer spent etter den første sabotasjeaksjonen og den påfølgende untakstilstanden i Trøndelag. En person bosatt i Orkdal ble arrestert og skutt på Falstad sammen med 34 andre trøndere.

  

Han ble sannsynligvis utsatt for en provokasjon av en av Rinnans lakeier, som utga seg for å være en engelsk fallskjermsoldat som ville ha opplysninger om omformerstasjonen som ble sprengt.

Rinnan med sin fangevokter 9 mai 1945.

I 1941 gikk det ut krav om at alle radioapparater skulle leveres inn. Dette var på grunn av at befolkningen skulle skjermes for informasjonen som kom fra den Norske regjering i England. Mange radioapparater ble levert, men det ble også gjemt unna en del.

Innlevering av radioapparater på Orkanger barneskole.

Det var viktig å holde seg i daglig arbeid. De som ikke hadde fast stilling ble satt til ”nasjonal arbeidsinnsats” for styresmaktene. For å unngå dette ansatte bedriftseiere flere enn de hadde behov for.

Det var en del som ble arrestert av tyskerne under krigen. Mest på grunn av småepisoder som matleveranser til fangene, forsøk på provokasjon fra Rinnan’s menn, funn av radioer etter rassiaer og at navn ble funnet i illegale dokumenter. De fleste av disse ble løslatt etter kort tid. Ellers gikk livet forholdsvis normalt frem til frigjøringen 8. mai 1945.

IDRETTSLAG OG ARRANGEMENT.

Grunnen til at de fleste lag og foreninger ble lagt brakk under krigsåra, var at landsstyrene for de forskjellige organisasjonene ble styrt av medlemmer av nasjonal samling (NS). De oppfordret folk til å delta etter deres premisser på de forskjellige arrangementer rundt om i landsdelen. Mottiltak som ble gjort i Orkdal var at de deltok på såkalte ”illegale stevner” rundt om i distriktet, som en motstand mot den selvoppnevnte Quisling regjering og de tyske styresmakter. De måtte med bakgrunn av at de ikke fulgte landsorganisasjonene , legge ned sin virksomhet.

SKOLEN

Også her ble det forsøkt å oppmuntre elever og lærere til å følge de nye makthaverne. Dette med krav om at det skulle oppnevnes en ungdomsgruppe av NS ved hver skole, og at samtlige lærere meldte seg inn i NS. Dette medførte en stor protestflom til departementet som svarte med å arrestere flere hundrede lærer og sendte dem på tvangsarbeid. ( 4 folkeskolelærere og 2 lektorer fra Orkdal). Da dette ikke fikk noen vestentlig virkning roet det hele seg ned, og etter noen utskiftninger av enkelte rektorer fungerte skolevesenet til en viss grad, frem til frigjøringen.

  

De tyske soldatene har okkupert den nye barneskolen på Orkanger.

KIRKA

Reichskommisær Terboven uttalte i juni 1940 at det ikke ville bli lagt noen hindringer i veien for den normale religiøse virksomhet i Norge. Når Hirden brøt med de kirkelige lover (de ti bud) i deres fremferd, greidde ikke biskopene å la være å kommentere disse hendelser. De kom dermed på kant med styresmaktene i sitt syn på menneskelig fremferd.

Dette medførte at mange av dem måtte legge ned sine verv, men de ble støttet av mange lokale prester rundt omkring i Norge. Begge prestene i Orkdal var med på denne opposisjonen mot det nazistiske kirkestyret. De ble ikke utsatt for represalier, og gjorde arbeidet sitt som før, unntatt å holde vielser.

MATMANGEL

Selv i et jordbruksdistrikt som Orkdal, gjorde matmangelen seg gjeldene. Ved en såpass drastisk økning av innbyggertallet som de tyske styrker utgjorde, og manglende tilførsel av importvarer som en krig medfører krevde dette behov for rasjonering.

  

Rasjoneringskort utsted under krigen 1940-45.

Dette kom ganske greit i orden i Orkdal, selv om det var enkelte som hadde det vanskelig til tider. Ekstrarasjoner var det nok en del som ordnet, men egne kontakter på gårdene rundt omkring. Tror også folk flest var flinke til å dele godene med hverandre på denne tiden.

På Orkanger fikk folk utdelt sine egne jordparseller for å dyrke egne grønnakser.

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster: Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen