Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Gjengvirksomhet


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as
Danske Bank
OTI
exigo
Orkdal Energi


 

Gjengvirksomhet i Orkanger
1900 - 2000
Historikk

 

Før 2. verdenskrig

Oppsummering av intervju med personer gruppen 1930 – 1955 og samtaler med enkelt personer . Opptatt på Kassetter

Spørsmålene har vært like i alle aldersgrupper, slik at resultatet skal være ganske godt dokumentert.

Generelt er inntrykket at i Tidsperioden 1900 frem til 1935 ikke hadde noen typiske elementer som tydet på direkte ”gjenger” eller tett samensveisete grupper av ungdom/ eldre.

Tidsepoken gjenspeiler mer den hverdagen og at alle hadde nok med å skaffe seg arbeid og fø opp sin familie og med omsorg for sine foreldre og sekter. Mine samtaler med enkelte gamle personer, bekrefter dette og at arbeidsdagene var veldig lange, betalingen var ofte litt mat og klær og det var lite med kontanter som kunne brukes på andre ting.

De trengte ikke store anledningen til å lage fest, og sammenkomster, og det var da ganske vanlig med at alle hadde med seg ” noe ” slik at til sammen ble det fest.

Thamshamn Verk var nu kommet i gang, og det ble bedre med arbeid,
dette medførte også at nye borgere fra alle samfundlag kom flyttende til Orkanger. Dette førte nok til noen endringer i sammensetningen og omgangskretsene med inngifte og slikt.

Mine besteforeldre kom sigende ned fra Løkken i 20 årene, min far var enda sjømann på utenriksfart , seilte sammen med 2 andre fra Orkanger, kom hjem og begynte å arbeide på verket som fyrbøter på svovelen.

Jeg husker han snakket mye om Nærviks gutta, det var vist noen kraft karer, han fortalt at de stundomtel hadde konkurranser sammen med mange ungdommer, nede ved Langbrua, bla. ant. Vektløfting dette var nærmest markløft av pælpram lodder av forskjellige størrelser.

Organiserte dansetilstellinger var nu alminnelig, i Arbeiderforeninga og Folkets Hus. Litt slåssing og uvennskap i helgen det hørt med til tia, men det er heller ikke enda oppstått noe som tyder på ” gjenger ”.

Fra 1936 til krigen og under krigen, var det heller ikke spesielt utbredt med klikker blant ungdommen. Her kommer kanskje påvirkningene fra propaganda og avisskriverier inn med nytenkninger i forskjellige retninger som nok påvirket enkelte i Orkanger.

Det ser ut til at krigen og krigsårene ga best grobunn til trangen til herredømme over sitt nærområde fikk derfor godt fotfeste.

Hvem som var med - gjengene

Min kontakt med og i gjenger startet omtrent da jeg var 6 år. I 1946 flyttet vi opp i Kåresgata, og ble dermed ” mellomgating ”, men siden jeg hadde bodd på mælan, var jeg også ”nergating” og kunne dermed gå fritt mellom alle.

I mellomgata var dette ” Bota gjengen ” som var ubestridte konger. På nerøra var det flere konger. Sigmund Størset, var den som hadde flest undersotter, og var vel også den som hadde absolutt kontroll.

En annen var Kåre Sæter, som hersket rundt Nærviksdalen, Brødrene Ole og Robert Sletvold var meget aktive i sitt område, og noen sier de var redde for disse. Jens Viggen, Brødrene Svorkmo og og det er mange flere enn dette som bør nevnes.

I øvre Orkanger var det Øvergatinger, Vilmansgjengen, Moabitterne, Bårdshaug gjengen, som ble ledet av ”Bolle” Kjønli, Hov hadde sin egen gjeng.

Nå er kinodrifta i gang, og vi får påvirkningen av Amerikanske aksjons filmer, Tarsan, De tre Musketerer, Cowboy filmer, Spiontrillere dette ga grunnlag for masse hardhent lek og opplæring, alt var jo nytt og vi trodde vel at det skulle være slik, også ”den gang”.

Gjengvirksomhet mot slutten

Vi er nå oppe 1955 tallet, og utenlandsk musikk og moter begynner å gjøre seg gjeldende. Vi har Rock and Roll, sving, vi har fått mange stedlige trioer og band, som spiller ny musikk, Film musikaler, James Dean, Elvis Presly, Det er så det tar fullstendig av.

Selve Gjengtilhørligheten er nesten opphørt, det er endret seg til mer å ligne på løkke samlinger, Hans O Ebbesen forteller i sitt intervju om ”Tafsenborg” det var flere lignende klaner som spilte fotball, og konkurrerte med hverandre. (Bånd 2)

I 60 årene var det jobbe tid, store endringer i bo og levekår, stor vandring på ungdommen til Trondheim og spesielt til Oslo området. Spesielle gjenger var nesten borte, og en ny type omgang ble populær igjen, syforeninger, spareforeninger, ungdomslag, skotthyll, idrett, musikk. Folk flest ble så travle i egen hverdag at det ikke ble tid til andre dyrkelse.

Og så kom TV. For alvor. Fra dette stadiet er det lagt en plan for hvordan vi skal forsøke å få ungdom fra 1970 og opp til 2000 til å fortelle om sine ” moderne gjenger ” og hvordan disse fungerer. Men det blir et nytt kapitel.

Richard

 

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster:Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen