|
Før 2. verdenskrig
Oppsummering av intervju med personer
gruppen 1930 – 1955 og samtaler med enkelt personer
. Opptatt på Kassetter
Spørsmålene har vært like i alle aldersgrupper,
slik at resultatet skal være ganske godt dokumentert.
Generelt er inntrykket at i Tidsperioden 1900 frem
til 1935 ikke hadde noen typiske elementer som tydet på direkte
”gjenger” eller tett samensveisete grupper av ungdom/ eldre.
Tidsepoken gjenspeiler mer den hverdagen og at alle
hadde nok med å skaffe seg arbeid og fø opp sin familie og med omsorg
for sine foreldre og sekter. Mine samtaler med enkelte gamle personer,
bekrefter dette og at arbeidsdagene var veldig lange, betalingen var
ofte litt mat og klær og det var lite med kontanter som kunne brukes på
andre ting.
De trengte ikke store anledningen til å lage fest, og sammenkomster, og
det var da ganske vanlig med at alle hadde med seg ” noe ” slik at til
sammen ble det fest.
Thamshamn Verk var nu kommet i gang, og det ble bedre med arbeid,
dette medførte også at nye borgere fra alle samfundlag kom flyttende til
Orkanger. Dette førte nok til noen endringer i sammensetningen og
omgangskretsene med inngifte og slikt.
Mine besteforeldre kom sigende ned fra Løkken i 20 årene, min far var
enda sjømann på utenriksfart , seilte sammen med 2 andre fra Orkanger,
kom hjem og begynte å arbeide på verket som fyrbøter på svovelen.
Jeg husker han snakket mye om Nærviks gutta, det var vist noen kraft
karer, han fortalt at de stundomtel hadde konkurranser sammen med mange
ungdommer, nede ved Langbrua, bla. ant. Vektløfting dette var nærmest
markløft av pælpram lodder av forskjellige størrelser.
Organiserte dansetilstellinger var nu alminnelig, i Arbeiderforeninga og
Folkets Hus. Litt slåssing og uvennskap i helgen det hørt med til tia,
men det er heller ikke enda oppstått noe som tyder på ” gjenger ”.
Fra 1936 til krigen og under krigen, var det heller ikke spesielt
utbredt med klikker blant ungdommen. Her kommer kanskje påvirkningene
fra propaganda og avisskriverier inn med nytenkninger i forskjellige
retninger som nok påvirket enkelte i Orkanger.
Det ser ut til at krigen og krigsårene ga best grobunn til trangen til
herredømme over sitt nærområde fikk derfor godt fotfeste.
Hvem som var med - gjengene
Min kontakt med og i gjenger startet omtrent da jeg var 6 år. I 1946
flyttet vi opp i Kåresgata, og ble dermed ” mellomgating ”, men siden
jeg hadde bodd på mælan, var jeg også ”nergating” og kunne dermed gå
fritt mellom alle.
I mellomgata var dette ” Bota gjengen ” som var ubestridte konger. På
nerøra var det flere konger. Sigmund Størset, var den som hadde flest
undersotter, og var vel også den som hadde absolutt kontroll.
En annen var Kåre Sæter, som hersket rundt Nærviksdalen, Brødrene Ole og
Robert Sletvold var meget aktive i sitt område, og noen sier de var
redde for disse. Jens Viggen, Brødrene Svorkmo og og det er mange flere
enn dette som bør nevnes.
I øvre Orkanger var det Øvergatinger, Vilmansgjengen, Moabitterne,
Bårdshaug gjengen, som ble ledet av ”Bolle” Kjønli, Hov hadde sin egen
gjeng.
Nå er kinodrifta i gang, og vi får påvirkningen av Amerikanske aksjons
filmer, Tarsan, De tre Musketerer, Cowboy filmer, Spiontrillere dette ga
grunnlag for masse hardhent lek og opplæring, alt var jo nytt og vi
trodde vel at det skulle være slik, også ”den gang”.
Gjengvirksomhet mot slutten
Vi er nå oppe 1955 tallet, og utenlandsk musikk og moter begynner å
gjøre seg gjeldende. Vi har Rock and Roll, sving, vi har fått mange
stedlige trioer og band, som spiller ny musikk, Film musikaler, James
Dean, Elvis Presly, Det er så det tar fullstendig av.
Selve Gjengtilhørligheten er nesten opphørt, det er endret seg til mer å
ligne på løkke samlinger, Hans O Ebbesen forteller i sitt intervju om
”Tafsenborg” det var flere lignende klaner som spilte fotball, og
konkurrerte med hverandre. (Bånd 2)
I 60 årene var det jobbe tid, store endringer i bo og levekår, stor
vandring på ungdommen til Trondheim og spesielt til Oslo området.
Spesielle gjenger var nesten borte, og en ny type omgang ble populær
igjen, syforeninger, spareforeninger, ungdomslag, skotthyll, idrett,
musikk. Folk flest ble så travle i egen hverdag at det ikke ble tid til
andre dyrkelse.
Og så kom TV. For alvor. Fra dette stadiet er det lagt en plan for
hvordan vi skal forsøke å få ungdom fra 1970 og opp til 2000 til å
fortelle om sine ” moderne gjenger ” og hvordan disse fungerer. Men det
blir et nytt kapitel.
Richard
|
