En gård fra Fisker-Øra.
Huset som er avbildet ovenfor sto fremdeles ei god
tid inn i det 19 århundre. Huset var en typisk representant fra
fisker-øras tid, i likhet med et par tre andre som da senere måtte vike
for ny bebyggelse eller rett og slett måtte rives for sin alderdoms
skyld. Fra mine barneår på Øra minnes jeg ”et lite snev” fra tradisjonen
om denne gammeløra hvor båt og redskap hadde vært det bærende, men som
nå var fanget inn i industrialiserings malstrøm og bildet er total
forandret sier Emil Carlsen. Ingen har sagt dette bedre enn Håkon Hoff i
Orkangerborka: ”Et godt stykke inn i det 19 århundre var det fremdeles
”gjengangere” fra fiskertia, eldre folk som med omhu stelte redskapen
sin og flere ganger om dagen måtte se om båten sin i fjæra. De hentet
ikke lenger utkommet sitt av sjøen. Like fullt var de fiskere i sjel og
sinn. Kjærligheten til det gamle yrket hadde ikke rustet. De tok den med
seg inn i den evige søvn”.
Huset som er avbildet ble bygget i 1841 av Iver
Kristoffersen Østerodd. Det sto på øverste siden av Grøtbakken – med
huset fulgte litt bygslet jord. Det var et hus med port og gatedør. Jens
Pettersen Skjulsviken kjøpte huset i 1858. Han var stefar til Knut
Skjulsvik som igjen var far til Hans Skjulsvik . Han var
forretningsfører og daglig leder av Ørens Snekkeri. Om huset står det i
Orkangerboka: ” Da Jens kjøpte dette huset, var jo Grøften ennå et
knutepunkt for all trafikk til og fra Øra, og mangelen på husrom gjorde
seg særlig gjeldende når plankeflåtene kom med martnasfarernes store og
glade skarer. Tron R. Gjølme som arbeidet på snekkeriert i bruket,
kjøpte Jens Skjulsvikens hus i 1889 og satt med det i over tredve år,
til Bernhard Tronsen Gjølme overtok.
|
